Bruksanvisning på …..meg

For en god stund siden var det en venn som fortalte at han og kona hadde laget seg hver sin bruksanvisning på seg selv, for å kartlegge hva den andre trenger, hva man blir glad av, hva man blir lei seg av. Ja, rett og slett en bruksanvisnig på seg selv. Dette syntes jeg var en god ide.
Jeg tok dette litt lengre, og lagde et skjema der alle i familien skulle fylle ut en «bruksanvinsing på meg».
I dette skjemaet skulle de fylle ut hva som gjør dem glad, hva som gjør dem lei seg, hva de trenger, og hvordan de vil ha det rundt seg.

Alle syntes dette var morsomt. Jeg samlet inn alle skjemaene og vi tok en liten gjennomgang av alle, og siden oppbevarte jeg dem på et hemmelig sted til de hadde glemt av det. Etter noen måneder, tok jeg frem èn av bruksanvisningene.

Hver lørdag har vi en ekstra god frokost, med kokt egg, og kakao og deilig rundstykker og pålegg. Disse frokostene er et av høydepunktene i uken, og dette er også en arena der vi tar opp noe viktig, noe morsomt eller hva vi har på hjertet. Det er en morsom familietid. Og det var altså under en frokost som dette at jeg tok frem en bruksanvising. De hadde helt glemt av dem. Jeg begynte å lese fra bruksanvisningen, og de gjettet hvem den gjaldt, og det finner man jo fort ut når man kjenner hverandre så godt om vi gjør i vår familie.

Den kommende ukes fokus, var å huske på hva denne personen trengte og hvordan vedkommende ville ha det for å ha det bra.
Neste lørdagsfrokost fikk denne personen fortelle litt hvordan uken hadde vært når familiemedlemmene prøvde å huske på hvordan han/hun fungerte best og hva han/hun trengte mest.
Så var det tid for å ta frem en nye bruksanvisning og begynne å lese opp og de andre gjette hvem den gjaldt.

Slik har vi nå holdt på i flere uker. Vi er 9 personer som har skrevet bruksanvisninger. Minstemann er så flink til å si ifra, og han trenger stort sett kos og lek.

Jeg vil virkelig anbefale andre å gjøre det samme. Det er morsomt og ikke minst så lærer det oss bedre å kjenne hverandre, og alle føler at de får en uke i rampelyset, og at de blir sett av alle i familien. Selv om vi trekker en ny bruksanvisning hver uke, er tanken at vi skal fortsette med å se hver enkelt og gjøre det vil lærer som den personen trenger for å ha det bra og føle seg elsket.

Når vi er ferdige med de siste bruksanvisningene, vil vi etterhvert skrive nye. Man vokser jo og man endrer kanskje litt på hva man trenger og hva man blir lei seg av.

Ukens bruksanvisning henges på kjøleskapet.

15970426_10154689379835236_1203559321_n 15978146_10154689377575236_940090647_n 15978615_10154689377515236_1396951016_n

Jeg viser dere noen av de søte, endel av dem blir jo litt private, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. Dette er sååå koselig, og alle gleder seg til lørdagsfrokosten (som egentlig er mer en lunch siden vi tar det rundt 11-tiden når alle er våknet) når vi skal få høre fra den som vi fokuserte på den siste uken og når vi skal trekke en ny bruksanvisning.
Vi har det mye moro og koselig med dette. Alle får oppmerksomhet, og alle blir sett og hørt. Og så er jo disse bruksanvisningene fine og søte minner å ta vare på.

9 Comments:

  1. Genialt!

    Smart måte å få alle til å skinne litt og å føle seg ekstra viktig. Det at man er en del av noe større enn seg selv, men like fullt er viktig som den en er og ikke bare som en del av det store.

    Denne må deles!

    Ønsker deg en fin uke videre.

  2. Så smart!! Det syns jeg hørtes ut som en genial ide! Det skal jeg gjøre her hjemme også 🙂

  3. Denne var flott, denne kommer jeg til å dele, fantastisk lavterskel og helt gjennomførbart!

  4. Skremmende!!!!

    Er ikke dette en fallitt erklæring på at en faktisk ikke er i stand til å se, forstå eller ta vare på de som er rundt seg i det daglige?

    • Jeg tror mange kan ha nytte av å anstrenge seg for å se de rundt seg litt meg jeg. Vi mennesker må gjerne anstrenge oss mer for å gjøre det som er bra enn for å gjøre det som er dårlig. F:eks. For å plukke opp noe søppel på bakken, må en se det og gidde å bøye seg ned. For å ringe en venn som er syk, må en ta telefonen og ta seg tid til å gjøre det. Det er lettere å la være. Vi er kanskje litt late av natur. Dette med bruksanvisningene har fungert kjempegodt til å fokusere på å se andre rundt seg og se andres behov. Anbelfales!

  5. Pingback: Bruksanvisning på …..meg – Absolutt hjemme – Avdelingholt

Comments are closed