Og slik gikk det på Photoshoot hos TVNorge!

Jeg fikk det selvfølgelig travelt rett før jeg skulle dra, men tro det eller ei, jeg fikk med meg alt! Først dro jeg til skolen å hentet barna. Før vi var kommet ut av Moss, måtte noen på do. Holdt på å tisse på seg. Og det merket de ikke før de dro fra skolen 7 minutter tidligere? Litt typisk. Jeg tvang alle til å gå på do på en bensinstasjon før vi kom ut å E6. Jeg er ikke særlig begeistret for å kjøre i Oslo. Min gps mottok ikke signaler, og veibeskrivelsen lå i en pose bakerst i bilen. Jeg visste sånn ca hvor jeg skulle, men kjørte litt feil, og da gjorde jeg det på gamlemåten; jeg spurte en dame om veien. Hun var utrolig flink til å forklare, så etter å ha snakket med henne, fant jeg veien kjapt.

Vi fant en parkeringsplass, og tok med alt pikkpakket vårt, som ikke var mindre enn tre bager og ca 4 poser (utrolig, ikke sant?). Oppe i resepsjonen til TVNorge var barna veldig glade for å få strekke på beina, og det var en sånn kul benk med en skile på der inne. Det var sikkert ikke en sklie, det var nok bare en kul benk, men barna brukte den som sklie.Det er kanskje ikke så rart. Den så jo ut som en sklie.

Alle måtte på do. Og jeg ble helt stressa og holdt på å svette ihjel av aktiviteten deres, selv om den var helt forståelig. Men like blid var jeg, jada! Etter en liten stund kom en hyggelig dame å hentet oss. Hun ga barna kakao og kjeks mens jeg ble sendt rett til sminkedama. Alle vi jentene var innom sminkedama.
Vi fikk et rom vi kunne skifte i. Det var et rom som så ut som en kinosal og barna syntes det var sååå moro!

Eskil løp og løp og løp. Etter en lang stund kom endelig Dan Richard (han kom med taxi rett fra jobb), og vi kunne begynne shooten. Det var litt filming også. Dette var til vignetten, som er intoduksjonen til programmet. Det er ikke så lett å regissere en 2-åring. Eskil løp og løp og gjorde nesten ingenting av det vi ville han skulle gjøre. Men dette gikk veldig fort. Og jeg tror det gikk fint. Silje var veldig hjelpsom.  Vi tok noen oppstillingsbilder også, det er jeg veldig glad i. Nei, det er jeg ikke.

Så var vi plutselig ferdig. Jeg pakket sammen alt, og kom oss ut i bilen. Den snille tv-dama prøvde å gi oss komplimenter, sa Dan til meg etterpå, men noen av barna hadde begynt å gå bortover veien, og jeg var mer opptatt av å gi noen beskjed om å holde fast i Eskil enn å høre hva hun hadde å si. Jeg må sende men mail til henne å takke for komplimentet. Så kom vi  til bilen, og det ironiske skjer; Dan Richard kan ikke finne lommeboka si. Han leter overalt. Så går han inn igjen å leter, men finner den ikke der. Jeg tenker at «jaja, jeg får finne den jeg, da, så vi kommer oss avgårde». Jeg går bak i bagasjen og finner den i løpet av 10 sekunder. Og hvor fant jeg den? Jo, i den posen hvor han hadde klærne sine. Vel, så fikk vi dratt, da.
Da vi kom hjem, lagde jeg kjapt medisterkaker, brokkoli og makaroni. Saus også, så klart. Mens vi spiste, kom en venn av oss innom med noe til oss; to bokser med Hâagen- Dazs. Det var koselig.
Nå er alle i seng, og jeg er lettet over at jeg fant frem i Oslo og at det hele gikk ganske greit:)
Dette er ganske morsomt å få være med på. Det er en opplevelse og vi treffer mange hyggelige mennesker og får et innblikk i hvordan slike produksjoner lages.