Vi elsker Taekwondo og nå har barna gradert igjen!

I går, lørdag var endelig dagen kommet igjen, hvor Julian, Elias, Mia og Lilli skulle gradere. De grudde seg ikke noe særlig, for de har øvd mye alle sammen.

Og alle sammen klarte graderingen. Det er spesielt morsomt å se den store fremgangen guttene har hatt dette semesteret. Forrige semester var de litt vanskelige å få med noen ganger. Men etter en lang sommerferie var de motiverte igjen. Det har ikke vært noe stress å få de med på trening denne høsten. Jeg er så glad jeg presset dem litt på vår-semesteret. Det ville vært så synd hvis de sluttet. For nå er de så gira på Taekwondo. De har begge nå blitt høygraderte. Julian graderte opp til rødt med en sort stripe i går, og Elias graderte opp til rødt. Julian har en grad høyere, han begynte et halvt år før Elias. De to trener på samme parti. De er så morsomme! De har en «trenings-sang» som de synger i bilen på vei til trening, den er slik (teksten): «Opp i skoa, opp i jakka, det er tid for makka pakka,Vi vil heller på trening dra, vi blir sunne og sterke, Huuuuuuuraaaaaaaaaaaaaaaa hepp». Da Dan-Richard og Julian begynte å trene taekwondo begynte makka-pakka på TV akkurat i det de skulle dra på trening, derfor ble det «makka-pakka» i sangen. Det er såklart Dan-Richard som lagde sangen, det er så typisk han. Siden det, har de sunget den sangen hver gang de skal på trening. De synger den på alle vokalene; «Ipp i skia, ippi jikki, di ir tid fir mikki-pikki» osv. De har også en «på vei hjem fra trening»-versjon. Den er slik: Ut av skoa ut av jakka, vi er ferdig med treningspakka, nå skal vi hjem å spise mat, og ligge i senga, helt flat»!
Jeg må bare le. Dette høres sikkert veldig teit ut. Men vi har det veldig morsomt med det uansett.

Julian har ett problem på trening, og det er at han ler veldig lett. Han ler av at Elias har et veldig høyt kamprop. Han hører Elias over hele dojangen, og da må han le. Og det er jo ikke lov å le der inne, så han prøver jo alt han kan å holde seg. En annen ting han ler av er at noen ganger kommer han i par med Elias. Og Elias er til en forandring veldig konsentrert når han er på trening. Da er han alvorlig og fokusert. Dette synes Julian er komisk, så her må han også anstrenge seg for ikke å le. Men han må jo se rett frem på partneren sin, det er ikke lov å stå og se alle andre steder. Julian prøver å se rett ved siden av han eller rett over. Jeg må le når han forteller om det. Jeg tror de kommer til å le godt av dette når de blir store. De har kjempemange minner sammen fra treningen

Nå skal alle ha en velfortjent juleferie. Men på nyåret er det en ny sesong. Da skal også Dan-Richard satse fullt igjen, og planen er å gå opp til sort belte om ett år. Han må jo nesten satse litt nå, ellers kommer guttene til å ta han igjen. Det hadde jo vært moro!
Nå ser jeg jo på beltet mitt at Julian har tatt igjen meg, og Elias har samme grad som meg. Kanskje jeg får klemme til å sette himmel og jord i bevegelse for å komme meg på trening jeg også?