Barn i kirken

Det er ikke bare enkelt å ha barna med i kirken, altså holde de i ro. Jeg har sagt før at det mest slitsomme med å ha mange barn, er nadverdsmøter. Det går fint med de store, men Eskil er jo bare 2, 5 år så han sitter jo ikke stille i en time. Dan-Richard og jeg pleier å ha ansvaret for han annenhver søndag. Jeg synes han burde ha det hver gang, for jeg har som regel høye heler på  meg, og det kan være veldig upraktisk å løpe etter en unge i høye heler. Eskil er ganske rask, nemlig. Her følger en liten serie med Eskil på nadverdsmøtet i bilder.

Det begynner ganske greit, han sitter med en salmebok og «synger». Så kommer venninnen hans, Emma, og hilser på. Emma er fem uker yngre enn Eskil. Siden familien til Emma er en av vår beste vennefamilier, kjenner de to hverandre veldig godt.

De vet hva man skal gjøre når man ber.
Se på hånda til Emma når de koser. Hun er så feminin, så skjønn! Etter å ha sittet på samme stol en stund begynner de på krype rundt på gulvet.
For å roe Eskil litt, koser jeg han i ansiktet med en sminkekost. Det liker han veldig godt. Han koser pappa med den også.
Til slutt ender vi som regel opp i gangen, hvor vi triller frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake…ja du skjønner sikkert. Heldigvis er det lydoverføring ut i gangen, så vi har mulighet til å få med oss noe av møtet.
Hesten er selvfølgelig alltid med! Før nadverdsmøtet har Eskil vært i «Barnestuen», som er en klasse tilrettelagt for barn mellom 1, 5 til 3 år. Der Leker han med Emma og mange andre barn og de har en koselig sangstund, matpause og leksjon tilpasset de små. Eskil liker å være i barnestuen. Nadverdsmøtet kommer i den tiden hvor han er litt trøtt, så det gjør det til en passe stor utfordring bare det. Men sånn er det, har vært gjennom det noen ganger nå. Jeg har gått mange mil i denne gangen for å si det sånn.