Du vil ikke tro hva slags kaos det var her i går!

Vi er vant til at det skjer noe hver dag, at det er noen som skal på trening, at det er lekser, eller at noen skal på kirkeaktivitet. Vi er vant til en full dag og at alt må planlegges og gjøres slik og sånn, for etterpå er det ikke mer tid. Har man 30 min til å rydde i huset når klokken er 1600, så MÅ man gjøre det da, ellers blir det ikke gjort.

Men i går hadde vi ikke noen aktiviteter som skulle skje. Det nye dette halvåret er at småjentene ikke skal ha trening på mandager. Det har vært Dan Richard som har trent dem (Taekwondo). Det har vært tøft å få til alt og Dan har ofte hatt vondt i hodet på mandagene fordi det har vært for stramt, han fikk aldri slappet av. Han kom hjem fra jobb kl 1800, og kl 1830 skulle de være på trening. De kom hjem igjen ca kl. 20.00. Da var det bare rett i seng for jentene, og Dan har som regel noe voice-over oppdrag han er nødt til å sette i gang med med en gang. Det ble mye på meg også, for jeg fikk jo alt alene, alt lekser og legging. Ønsket er at Dan også skulle trene tirsdag og torsdag rett etter guttene sin trening, og da ikke være hjemme før kl. 21.15, for så å sette i gang med oppdrag han måtte ha. Det hele førte til at jeg ble helt utslitt. Jeg fungerte praktisk talt som alene mamma. Og det var ganske surt i.o.m at jeg jo ikke er det, og ikke ønsker å bli det.

Det var ikke mulig å gjennomføre at han trente de to dagene OG var borte på mandagen i tillegg. Vi så frem til å få mandagen fri nå, så kanskje det kan forsvares at han trener tirsdager og onsdager. Ikke hver gang så klart, for han har jo tross alt to jobber, men de gangene lekser er unnagjort og han ikke har oppdrag.

Vel, det jeg skal frem til, er at i går mandag, skulle vi alle være hjemme. Vi skulle ha familiekveld som det har blitt altfor lite av i det siste. Men så hadde vi gjort en stor feil. Vi hadde ikke planlagt godt nok. Jeg  hadde jo min plan i hodet, men så tenkte ikke Dan akkurat sånn som meg, merkelig nok (haha). Det var forferdelig rotete her, det var snø ute og barna ville jo stå på ski og vi måtte handle. Min plan var at vi først skulle samle oss og snakke sammen, så skulle vi dele oss i grupper, hvor en tok med Mia ut på ski, noen ble hjemme å ryddet huset (jeg, Eskil og Lilli), og Dan og et barn dra i butikken. Så skulle vi samles igjen til kakao og rundtykker til kveldsmat. Det ble bare sosing, og det var et unormalt høyt støynivå. Ingen visste hva som var planen eller hva som skulle skje. Noen var veldig sure og grinete, for vi har ikke fått oppgradert skigarderoben sånn at alle har skisko og ski som passer, de må dele på litt.

Vel, det ble uorganisert. Men Mia, Elias og Julian var ute og stod på ski/lekte. Jeg, Eskil og Lilli var inne og rydda og tok ned julen. Dan og Silje dro til butikken. Da alle kom inn igjen var de fleste glade. Det var meningen Lilli skulle lage kakao til oss, for det er hun så veldig flink til. Og hun føler seg å stolt og flink når jeg ber henne om det, da er hun viktig. Men så ville Mia lage kakao denne gangen. Det har hun aldri gjort på egenhånd. Lilli er vår lille kokk og er ofte med og lager mat sammen med meg. Det ble til at Lilli skulle hjelpe Mia å lage kakao. Lilli ga henne oppskiften:

Først tar du oppi melk.
Så skrur du på plata.
Så tar du i kakao og sukker.
Så rører du rundt til det ryker.
Så heller du i resten av melken.

Og det gjorde hun. Hele tiden mens Mia stod der og rørte og blandet, uttrykte hun hvor spent hun var på om vi ville like hennes kakao også.
Og det gjorde vi, den ble kjempegod! Og Mia hadde en god opplevelse av å gjøre noe fint for hele familien. Lillikokken skrøt av henne og sa at hun hadde jammen vært flink!

Det høres kanskje ut som om alt gikk etter planen alikevel, men på dette tidspunktet var klokken 22.00. Det var absolutt IKKE planen! Ja, vi fikk gjort det jeg hadde tenkt, men ikke i den organiserte formen. Vi fikk ikke sittet ned og pratet, alle bare løp hit og dit, og vi kom ikke igang før kl 20.00, som er da jeg tenkte at vi ville være nesten ferdig til å sende barn i seng.

Jo mer jeg har å gjøre, jo mer får jeg gjort. Det jeg mener er at jo mer jeg har på plakaten, jo flinkere er jeg til å planlegge og til å være effektiv. Hvis jeg har kun 30 min til å shine kjøkkenet, så bruker jeg 30 min. Hvis jeg har en time til rådighet, så går hele den timen. Skjønner?

Feilen vi gjorde i går, var at vi tenkte vi hadde hele kvelden, tenk; en en hel ettermiddag hvor ingen skal på trening eller noe annet de må. Det er helt nytt for oss, og vi er nødt til å planlegge denne dagen sånn at alle vet hva som forventes, så det ikke blir så kaotisk som i går. Hvis du lurer på hva «man» som står på koppen er en del av, så er det «Dan da man». Dette er koppen til Dan Richard. For noen år siden fikk vi alle en kopp hver med navnet vårt på av min søster og hennes familie til jul.

Klokken ble altfor mye før barna sov. Da jeg skulle legge meg oppdaget jeg en ferdighevet deig som jeg måtte bake ut. Det var jeg som hadde satt den altså, det var ikke sånn at det vokser opp deiger her sånn uten videre. Så ble det grove horn. Og mens de stekte fikk jeg litt tid for meg selv på pc-en. Da skrev jeg på en bok jeg holder på med for tiden. Det er så moro å skrive, jeg elsker det!