I dag er det søndag, og vanligvis er vi i kirken hele familien. Men i dag er jeg hjemme med guttene som ikke er helt i form. Når jeg er syk, pleier jeg å bli litt melankolsk. Jeg tenker tilbake på der jeg vokste opp, jeg leser gamle dagbøker og ser på bilder. Jeg sender også kanskje en melding til gode gamle venner på Facebook.
I dag har Julian vært litt sånn. Han har jo vokst ifra togbaner, men i dag ville han gjerne bygge togbane med meg. Så da gjorde vi det, til lille Eskils store glede!
Julian synes det kan være litt koselig å være syk, bare han ikke kaster opp vel å merke, for det er ikke noe morsomt. Han er forkjølet og har forkjølelsessår på munnen og prøver å ikke le slik at det skal sprekke opp. Men når man ikke kan le, da blir jo alt så forferdelig morsomt! Det er jo typisk.
Hva synes du om syke barn? Så lenge det er noe jeg ikke uroer meg over, synes jeg det er ganske koselig. Når de bare vil sitte på fanget å slappe av. Ja, Julian som er 11 sitter ikke på fanget akkurat, men Eskil vil sitte på fanget. En sånn varm slapp unge er veldig koselig å ha på fanget. Og så synes jeg det er koselig å tenke på at når jeg har en slapp, varm unge på fanget, er det aller viktigste jeg kan gjøre akkurat da.
