Jeg har hatt barn i sengen helt siden jeg fikk barn. Som regel våkner vi opp med to barn i senga, noen ganger fire. Jeg vet at mange menn misliker å ha barn i senga, og jeg kan jo forstå det. Mange kvinner sier de sover best uten barn i senga også.
Men jeg sover hærlig med barn i senga. Vi legger alle barna i sine egne senger om kvleden, men jeg synes bare det er koselig når de kryper opp i senga mi i løpet av natten.
Jeg tenker som så at om noen år er det ingen som kommer lenger, så da vil jeg nyte de årene hvor det kommer noen deilige, kosete søte små.
Noen ganger vil de ikke legge seg, og spør om de kan komme til meg hvis de våkner. «Selvfølgelig, jeg synes det er koselig om du kommer», sier jeg. Og det mener jeg. De godtar den muligheten til å kunne komme til meg hvis de skulle våkne, det virker som det gir dem en trygghet.
Dessuten skaper det mindre stress for meg å ha de der, enn å skulle stresse med at de absolutt ikke må ligge i min seng. Jeg tenker at i stedenfor å stresse meg opp over det, vil jeg heller nyte det.
Alle vet at Eskil har førsteretten på å ligge vedsiden av meg. Den som er yngst har alltid det. De andre legger seg automatisk i fotenden hvis de kommer og hvis Eskil ligger ved siden av meg. Ofte merker jeg ikke at det ligger noen der før jeg våkner om morgenen. Men Lilli pleier å kose meg på leggene og føttene når hun kommer. Og det er jo ikke ubehagelig.
Mannen min har aldri protestert på å ha barn i sengen. Jeg tror han liker det selv. Iallefall vet han hvor mye jeg liker det, så han sier ingenting. Kanskje han har prøvd, men ikke fått noe forståelse? haha Vel, jeg tror han liker det, jeg.
Noen ganger legger Eskil seg med oss, og da har vi han mellom oss. Og det er jo bare helt vannvittig koselig!
Men når ialle dager får dere rom til å være intime, tenker du kanskje?
Som sagt, så legges alle barna i sine egne senger om kvelden, så det er absolutt ikke noe problem i det hele tatt! Så det er ingen grunn her i huset iallefall, til å ikke ha barn i sengen.
I dag våknet jeg med to barn i sengen, og jeg var litt syk i dag og hvisket til mannen min om ikke han kunne ta seg av å få barna til skolen alene. Så da kunne jeg bare ligge der tett i tett med en varm og god liten gutt, og en jente i fotenden som strøk meg på føttene.
Ja vettu hva, har aldri falt meg inn å ha småunger i annen seng enn oss. Ingen vanlige senger har vært store nok, så Sven har snekra våre senger selv. Den vi har nå, der sover han og jeg pluss våre to gutter på 1 og 10 år. Jentene på 17,14 og 12 fikk egne rom i sommer, etter å ha sovet sammen med oss helt fram til da de også. Den senga vi har nå er 2X3,6 m, så det er overhodet ikke trangt for noen. Den vi hadde før var enda bredere, og hadde to køyer over langs veggen på sidene. En vegg-til-vegg-seng, som fungerte som turistattraksjon i nærmiljøet her. Flere kom og så på denne familiesenga enn på helleristningene i skauen her, faktisk.
Blilogisk sett hører menneskene til pattedyrene, som føder og ammer ungene sine. Du finner aldri en katt som legger en unge i den kroken og en annen i den kroken iog seg selv i en tredje krok. Utenkelig for alle naturlige pattedyr. De sover i mølje!
Det er kulturen som har funnet opp sprinkelsenger og alle andre fremmedgjørende elementer, og det har kommet fordi i den kapitalistiske verden er det så viktig med et høyt bruttonasjonalprodukt at mammaer tror de må være klare til yrkesaktivitet klokka sju. Da kan de jo ikke sove sammen med barna. Barna kan jo ikke klokka og har jo ikke bare behov for oss når det passer i forhold til yrkeslivet. I flere år var det fy fy fra helsestasjonen også, og særlig fra den pedagogiske eliten, men nå for tiden heter det at samsoving statistisk sett ikke er en fare for barnet (altså i det minste nøytralt) i form av høyere risiko for krybbedød. Det trodde man i mange generasjoner fordi Bibelen inneholder en historie om en mamma som lå igjel babyen sin.
Men altså, på verdensbabis sover de aller fleste barna hos foreldrene sine, for ikke å si sammen med hele slekta si. Det er bare i vestlige kulturer det er uvanlig og «tvilsomt». Og det er jo ikke en spesielt livebejaende eller kjærlighetsfull eller spirituell kultur, så det gidder ihvertfall ikke jeg å ta innover meg 😉
Hehehe, den kulturen vi lever i, tror den har mye å lære ande gamle urkulturer ogsånn, men det er vel heller omvendt? Jeg har ikke satt meg så mye inn i det som deg, så det er lærerikt med sånne innholdsrike kommentarer som dette.
Virker som om jentene dine er veldig glade for egne rom nå iallefall:)
Jeg tror den intuisjonen man selv har og de instinktene man får når man blir mor (så lenge man er mentalt oppegående, da), er mye riktigere en eksperters uttalelser og helsesøtrer noen ganger.
Husker du da jeg fikk beskjed om fra helsesøster å slutte å amme et av barna om natten fordi hun nærmet seg to år? Jeg måtte jo tenke på tennene hennes!
Jeg ble jo så forvirret, for det hadde jeg ikke tenkt på og følte meg flau, for dette var jo mitt 5. barn, så det burde jeg jo visst!
Men så viste du meg en artikkel i Fødsel i fokus som sa noe helt annet enn det. Jeg hørte ikke på helsesøster, men fulgte mine egen intuisjoner. Hun er 5 år nå og har fine og sterke tenner!
Ja, jeg tror også andre kulturer er nærmere det ekte mennesket enn oss i vesten, enda dette her er den mest arrogante og besservissende kulturen verden har sett. Med Amerika i spissen som «verdenspoliti» går den ikke engang av veien for å utslette tusenvis av liv for å spre våre exelente ideer om åssen man skal leve og tenke og organisere samfunnene rundt omkring.
Jentene digger romma sine, ja, de var klare for det for lenge siden, bare at vi rent praktisk sett ikke hadde ferdige rom til dem før da.. 😉
Morens intuisjon trur jeg også på. Enhver skapning vet åssen den skal oppfostre ungene sine. Hver lille mus og hver fugl, elg og elefant. De trenger ikke eksperter og forståsegpåere, heller ikke trender eller produkter. Det er bare menneskene som har gjort dette med familieliv til et fagarbeid. Igjen pga den fremmedgjørende kulturen vi lever i. Kunne skrive i timevis om den, jeg studerer jo tradisjonell kinesisk medisin og fokuserer på å zoome ut og fange opp mer av virkeligheten. Løgnene og misforståelsene vi lever i, og propagandaen vi puster inn er den største kilden til sykdom, altså ubalanse i energiene hos mennesket. Vi er ikke de skapningene vi er skapt og designet til å være, rett og slett. Vi er blitt noen andre, og cellene våre kjenner oss ikke igjen… Immunforsvaret begynner å bryte ned friskt vev fordi det tror det er en inntrenger, og så øker autoimmune sykdommer av alle slag med mange prosent hvert år. Mest på kvinner, 3 av 4 som for autoimmune sykdommer er kvinner. Kanskje det er fordi det er så sjelden kvinner får være det de egentlig er når de har barn nå for tiden, de er mødre! Og det er ikke en venstrehåndsoppgave man kan ta på fritida innimellom alt det andre «viktige», det er IT mens det står på! (pluss masse annet kvinnelig som det ikke er plass til i denne kulturen, den fantastiske syklusen vår, intuisjonen +++)
Det med tenner og amming husker jeg godt. Jeg fikk også masse pes om det. Jeg har også amma fritt døgnet rundt til de var 4 år, flere av dem, og ingen har problemer med tenna. Nå har jeg for øverig nesten slutta å amme, hadde veldig mye verk og smerter etter Finlandsturen, og Arn spør ikke etter pupp når vi bader engang, så det går forsåvidt greit selvom det er uvant å slutte når babyen bare er 14 måneder. Han er også litt annerledes der, han vil gjerne ha pølse isteden! Mye mer pappagutt enn de andre har vært, ettersom pappa hadde et års pappaperm 😉
Helsesøstrene maser fælt med fluor opp ig ned og i mente for dissa tenna. Men fluor viser seg å være skadelig for utviklingen av intelligensen! Sjekk folketsinfo.no, der er en artikkel om det.
Samsoving er ikke greia her, og aldri vært. Natten er min. Dere vil sikkert riste på hodet og mene jeg muligens kanskje er egoistisk! Minstemann på snart syv vil innimellom sovne på «pappa sin side»,(ikke min siden han mener jeg promper i dyna….), men det er veldig viktig for han og bli bært inn i sin egen når vi kommer. Men det er veldig godt når han kommer inn før klokka ringer og legger armen rundt meg og sier jeg kan ligge på hans arm…..det er kos.
Særlig skeptisk er jeg da naboen vår fortalte om ei venninne som hadde babyen sin i sengen og våknet om morgenen og barnet var død. Krybbedød. Dette var da minsten var nyfødt. Det er jo mange forholdsregler for å forebygge krybbedød, og samsoving er jo en…..
Nok en gang ser vi hvor forskjellige vi er og hva som fungerer for en mor, gjør ikke det for en annen.
Har flere venner som har babyen i senga for da er barnet roligere om natten, men blir jo fryktelig vanskelig å venne de til egen seng etterhvert! Godt for barna tror jeg og ha sitt eget private rom, da føler de at de har noe som er sitt. Noe de kan være «stolt» av. Vi syns det er flott og vise frem huset, og de rommet.
Nei er nok ikke noe urmenneske i meg nei!
Man hører om barn som dør i krybbedød, ja. Tallene der kan ikke jeg si noe særlig om. Men jeg har også hørt at noen føler det er trygt å ha babyen hos seg, for da hører de med en gang om det er noe. Krybbedød og sammenhengen med samsoving er ikke jeg overbevist om. Krybbedød skjer jo der barnet også sover alene.
Jeg mener absolutt ikke at man er egoistisk om man ikke har barnet i senga. Det har jo ingenting med saken å gjøre. Det handler jo bare om hva man liker. Og jeg liker å ha barn i senga. Jeg liker også å sove uten barn i senga. Men det plager meg ikke om de kommer. Og det er praktisk for meg, for siden jeg har så mange, ville det stressa meg opp og jeg ville fått dårligere søvn. SÅ jeg er glad for at det å ha barn i senga ikke forstyrrer natten for mye.
Hvis man har ambisjoner om at barna skal sove i sine egne senger, så er det nok dumt å «venne» de til å sove/sovne i foreldrenes seng.
Jeg tror ikke barna tar skade av å ikke sove med foreldrene, da. Det bare det at jeg liker det:)
Jeg sover best uten barn i sengen bortsett fra når de er spedbarn og blir nattammet. Men jeg synes det er veldig koselig at de kommer krypende og vil kose litt om morgenen:)
jeg liker ikke å ha den i senga mi.. natten er min… barna mine har sovet i egen seng fra dagen 1…og det er deilig.. men jeg liker at de kommer tidlig om morgenen og kose litt 🙂
ha dem*
Jeg liker best og sove alene,men det er kos og ha de i senga nå og da.
Minsten på 8 mnd har jeg begynt og legge sammen med meg etter at han har spist mellom 03-05 en gang.
Jessica har aldri stått opp hverken om natta eller morran og kommet opp til oss,rart egentlig.
Men da hun var baby havna hun også hos oss titt og ofte,men nå er det jammen lenge siden.
Jeg har alltid hatt åpen dyne fot mine små som har blitt store…smiler… Nå har dem flytta ut og jeg har fått meg en liten firbent som ligger på armen om natta <3 Jeg er heldig jeg <3