Tidligere denne uken, skjedde det et lite uhell her. Eskil klarte å nesten klippe av tuppen på tommelen til Lilli, og kuttet også noe av pekefingeren. Han hjalp henne med å klippe opp hyssing som de skulle bruke til noe. Hun holdt hyssingen og han klipte. Jeg rakk ikke å avverge det fra jeg så han satt med saka til hun hylte til.
Hun blødde ganske mye, og man blir jo veldig engstelig med en gang, for du ser ikke hvor ille eller hvor ille det ikke er p.g.a. alt blodet. Det blødde ikke så lenge. Jeg synet det så ut som et fint kutt, altså at det ikke var så ille som jeg først trodde. Men vi tok en tur til legen for sikkerhets skyld. Hun trengte ikke å sy.
Da vi kom hjem tenkte vi å gjøre noe koselig sammen. Vi skulle pærle. Men det var jo lettere sagt enn gjort med plaster på både tommelen og pekefingeren på høyrehånda. Så da så vi heller på en film.
Men nå er fingrene brukbare igjen og i dag har vi laget pong-pong-kuler. Heter det egentlig det? Lilli er veldig flink med sånne ting og liker å holde på med det.
Det kan tenkes at denne ormen vil bli lenger etter hvert. Jeg ønsker meg mange pong-pong-kuler til å henge opp på en grein. Så planen er å ikke bare lage ormer, men å beholde mange kuler til å henge opp. Det kan også brukes til å henge på juletreet når den tiden kommer igjen.
Dere er så flinke !!!!! Takk for tips sier jeg bare. Pong pong 🙂
Takk:) Heheh, vi må jo finne på morsomme ting. Jeg liker hobbyting og det gjør som regle barn også. Pong-pong-kuler går fort å lage og er ikke avansert. Det er best å lage noe som men ser resultater av fort, ellers blir det fort kjedelig. 😀