Det er valentines dag i dag, og i den forbindelse er det noe jeg vil si angående kjærlighet vs. begjær.
Kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. Begjær kan forekomme uten at kjærlighet er en del av det, men blir ofte forvekslet med kjærlighet.
Forskjellen på kjærlighet og begjær er igrunnen ganske enkel:
Kjærligheten er uselvisk mens begjær er selvisk.
Man trenger for eksempel ikke å ha sex for å vise sin kjærlighet. Hvis en gutt og en jente er sammen, og den ene vil ha sex, mens den andre vil vente, viser den som helst ikke vil vente kjærlighet ved å respektere at den andre vil vente. Kjærlighet er å ville den andre godt. Det er å sette andres ønsker og behov foran sine egne.
Hvis den som ikke vil vente, presser den som vil vente, til å ha sex fordi han/hun så gjerne vil vise sin kjærlighet, er ikke dette snakk om kjærlighet, men begjær, man ønsker å tilfredsstille sitt eget behov.
Men man kan og burde begjære den man er gift/lever sammen med (og ingen andre), samtidig som man har gjensidig respekt såklart. Men når man lever sammen med noen er det som regel kjærlighet inne i bildet. Og har man kjærlighet for noen så vil man den personen godt.
Begjær kan villede. Man kan tro at man er forelsket i noen, men egentlig dreier det seg om spenning og begjær. Mange kan på bakgrunn av begjær velge feil livsledsager og det kan få veldig leie konsekvenser som for eksempel skilsmisse/samlivsbrudd. Og det er jo noe man ikke engang kan tenke seg i det man gifter seg/flytter sammen.
Hvis man er i et forhold og får følelser eller føler begjær/kjærlighet for en annen, må man være helt klar over at begjær alene ikke har noe med kjærlighet å gjøre. Fra reklame og media lærer vi at vi må «adlyde lystene» våre. Jeg vil heller si at vi må kontrollere lystene våre, særlig hvis ønsket er å opprettholde samlivet. Man burde ikke følge følelsene sine hvor enn de leder deg. Hvis du vet hvor du vil, MÅ du kontrollere følelsene dine. Hvis du ikke vet hvor du vi, vet du ikke hvor du ender.
Hvis du ønsker å gå ned i vekt, er du nødt til å kontrollere lystene og følelsene dine. Det blir det samme med lyster og følelser i forbindelse med samliv, utroskap, gresset er grønnere på den andre siden osv.
Jeg tror at veldig mange unge i dag ikke vet å skille mellom kjærlighet og begjær. Jeg tror at dette er meget forvirrende og at det kan føre til at man ender opp med en som kanskje ikke er bra for deg.
De aller fleste ungdommer har et aktivt sexliv. Jeg undrer på hva dette gjør med kjærlighetslivet deres nå og senere i livet.
Er dette en trussel mot fremtidige stødige og stabile familier?
Nok et klokt innlegg Linda og helt i trå med mine egne valentnsdagsbetraltninger i dag.selvkontroll har dessverre blitt umoderne selv om det finnes studiet som tyder på at det er en av de egenskapene som er mest avgjørende for å lykkes på alle områder i livet.
Ja, jeg likte innlegget ditt veldig godt, og det jeg skriver om her er noe jeg skjønte etter å ha blitt undervist om det da jeg ennå var ung. Og jeg tror jeg har hatt avgjørende betydning for mitt vedkommende.
Jeg har inngått en avtale med meg selv, om at jeg ikke skal ha sex før jeg er i et monogamt forhold. Dette fordi jeg ikke har behov for noen elsker, men ønsker å finne mannen i mitt liv. Han som vil begjære meg og bare meg, og som vil dele resten av livet sitt sammen med meg.
Hvis jeg treffer en mann og vi har flott kjemi og avventer med sex, vil vi ha større mulighet for å oppleve kjærlighet som er ekte kontra den som vokser til pga begjære mener jeg.
Hvis han da har behov for å ha sex med andre fordi jeg ikke vil, så er ikke han den rette for meg uansett..
Så selv om man har hatt sex før, så kan man også bestemme seg for å endre holdning. Kanskje for å vite og ikke bare tro 🙂
Kjempesmart, Ane! Jeg vet du har skrevet om det før og jeg er såååå enig med deg! Klart man kan endre holdning. Selv om man har hatt sex før kan man jo slutte og heller begynne å tenke annerledes. På mange måter tenker en klarere uten sex. Hvis du vet du har funnet den rette uten at man har hatt sex, vet man det mye sterkere og klarer enn når man har hatt sex, tror jeg. Når man har funnet den man vil leve sammen med, kommer dette med sex til å fungere helt fint 🙂
Dere linker kjærlighet og sex alt for mye, mener jeg. Kjærlighet er et mye større og videre begrep enn sex, og sexen blir både hellig og tabu på en gang når man fokuserer så ekstremt på at det skal gjøres sånn og sånn.
Sex er viktig i et monomgamt forhold, sier dere. Enig i det. (Et monogamt forhold uten sex er vennskap, selv om det er kjærlighet).
Men når sex er viktig i et monogamt forhold, så forstår jeg ikke at dere tør å gå inn i et forhold uten å teste dette først? Da må jo sex i dette monogame forholdet være totalt verdiløst? For sex er veldig forskjellig fra person til person. Man må teste seg frem for å finne riktig sexpartner som passer med deg selv. For selv hva du tror at du liker, kan vise seg å være noe helt annet når det kommer til stykket.
Man er skapt forskjellig, både fysisk, mentalt og driftsmessig. Om noe av dette ikke passer i forhold til den andre part, så blir det skjevt og ulykkelig. Eller så må eventuelt den ene eller begge si til seg selv at sex ikke er viktig.
For meg så er monogamt forhold uten å teste sex først som arrangerte ekteskap: Bare flaks om det blir lykkelig.
Det er jo akkurat det motsatte jeg prøver å gjøre, nemlig ved å si at kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. Jeg er jo enig i at KJærlighet er et mye større begrep enn sex.
Det å ikke teste sex med en person før man går inn i et monogamt forhold: Hva mener du med å teste? Ha sex en gang, ha sex i ett år? Jeg tror det tar mye lengre tid å finne ut av det enn det. Jeg tror ikke det er nødvendig å «passe sammen» seksuelt før man innleder et monogamt forhold for at det skal vare. Det betyr absolutt ikke at sex i forholdet er verdiløs. Det er absolutt avgjørende. Men jeg mener fortsatt at men ikke trenger å teste det ut fordet. Jeg tror det kan forvirre mer. Jeg forklarer det i innlegget.
Når man har «testet» mange kandidater, kan det føre med sjalusi i senere forhold og det kan føre til at man kan tro man valgte feil. Når du finner den du vil dele livet med og dette ikke er basert på sex (ikke at du sier det er basert på det utifra det du sier), har du gooood tid til å finne ut av det seksuelt. Det viktigste er at man passer sammen åndelig, på mange andre måter. Sex er det limet som holdere dere sammen. Og dette limet bør man forbeholde et monogamt forhold og kun der. Det mener jeg iallefall.
Det finnes helt sikkert eksempler på både det ene og det andre, men dette er iallefall min mening og oppfatning.
I akupunkturen er det sånn at hvis man bruker den seksuelle energien uten at det er med kjærlighet, så skjer dette: noen av de energiene våre som er vanskeligst å gjenvinne uttappes, noen kanaler blokkeres og energien der stagnerer istedenfor å sirkulere, og andre kanaler igjen kobler seg av. Kort fortalt, men ikke bra for oss fysisk, psykisk eller spirituelt…! Cellene våre vet om vi elsker personen vi har sex med eller ikke og om vi er ute etter makt, status, egotripp, eller på annen måte bruker det for å oppnå fordeler, og nytelse er en fordel. Sex kan enten være en fornærmelse mot universet hvis det praktiseres uten kjærlighet eller en hyllest til universet hvis det praktiseres med kjærlighet. Utroskap er å bruke denne kraften uten kjærlighet.
Men kjærlighet i akupunkturen er også litt annerledes enn ellers. Vanligvis tenker vi jo «jeg kan være grei mot deg hvis du er grei mot meg» og «jeg kan være høflig mot deg hvis du er høflig mot meg». Men det er ikke kjærlighet, det er vanlig business, en byttehandel. Kjærlighet er «jeg kan og jeg vil være grei mot deg punktum» og «jeg kan og jeg vil være høflig mot deg punktum.»
Hardt å være akupunktør assa! 😉 Hårda bud!
Veldig intressant Gry!
Et tema med mange dybder dette her. Også hørte jeg nå i helga: Å si «Jeg sluttet å elske ham» betyr egentlig «Jeg sluttet å være kreativ». Så det er liksom ikke noen unnskyldning heller.
Det er jeg enig i Gry! Jeg snakket med en venn av meg i dag om nettopp det. Mange sier » vi vokste fra hverandre», som om det var helt uunngåelig, noe man ikke kunne klare å unngå på noen måte. Det tror jeg ikke helt på, altså! Takk for innspill:D
Dette er taoisme. 🙂
http://en.wikipedia.org/wiki/Taoist_sexual_practices
Det er interessant å sette seg inn i, og det er mye mere fritt for tabuer som man finner i andre religiøse måter å se på seksualiteten og kroppen.
Akupunktur er jo også en del av taoismen. 🙂
Ja, jeg er veldig fascinert student av taoisme som filosofi, akupunktur, energetisk massasje, qi gong, meditasjon, sjamanisme og flere av dens spirituelle utrykk. 😉 Istedenfor å skremme meg til å gjøre ting, så får taoismens vinklinger meg til å få oppriktig kjempelyst til å gjøre ting, selvom det er samme ting 🙂 Mye pga det du skriver om religioners tabuer.
Om det med å prøve en person en periode for å vurdere om han er god nok i senga for så å vurdere om jeg skal gifte meg med ham eller ikke, tenker jeg at well well…. sex handler jo ikke bare om teknikk, erfaring, kroppsmål og sånt, det er jo i høyeste grad en øvelse i det å kommunisere med hverandre med ytterste respekt og å forstå seg selv på cellenivå, pluss at når jeg nå f.eks. praktiserer tantra, så har opplevelsens kvalitet alt mye å gjøre med min egen spirituelle kapasitet og tilstedeværelse og nesten ikke noe med hva han gjør eller ikke gjør. Om testpersonen skulle være «dårlig» den dagen han får sin prøvesjanse, kan det jo hende det var jeg som var dårlig til å kommunisere hva jeg ville, ikke hadde kontakt med min seksualitet=spiritualitet .. Det er liksom ikke bare å skylde på ham og vrake ham fordet. Det høres litt vel teknisk ut, liksom. For min del, altså.
Men det var kanskje ikke sånn du mente heller.
PS: Fikk ikke opp linken, men prøver igjen senere.
Linda du får satt ord på det <3
Etter et liv med feil valg i kjærlighet…jeg har en tendens til å falle for de som trenger hjelp… Og etter to valg som bare har slitt meg ut på alle måter..så har jeg kommet til ro med at heller alene enn i et forhold uten sann kjærlighet begge veier 🙂 så nå går all min kjærlighet til mine barn og alle jeg treffer og som trenger det jeg kan gi…UTEN å tenke på å måtte ha noe igjen <3 masse glad i dere <3 🙂
Ja, nei når man går og bare blir tappet, blir det helt feil. Da er det nok feil grunnlag som du sier:) Du er super Mona! Glad i deg og dere også <3 !!
Kjærlighet er mer enn en følelse, tror jeg. Det er også en bestemmelse. Følelsene dine kan føre deg hit og dit. Når du elsker noen, bestemmer du deg for at du vil holde fast ved ham eller henne, selv om følelsene dine for en tid vil sende deg i en annen retning.
Hei, Linda! Skal prøve å svare deg her. 🙂
Du: » kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. Jeg er jo enig i at KJærlighet er et mye større begrep enn sex.»
Mitt svar: Vi er enige i forskjellen mellom sex og begjær. Jeg mener bare at vi er skapt med begjær, og at begjæret skal vi la få lov å blomstre, dog under fornuftens administrasjon. Jeg mener ikke vi skal hoppe på alle vi syns er «hot». Jeg mener at dersom vi syns noen er interessante, interessen er gjensidig, tid og sted er kurant, så ser jeg ikke at noe moralsk argument kan bruke på å si at det er feil. Da undertrykker man begjæret, og med det vår natur. Man har kanskje også forspilt en sjanse som ikke byr seg igjen. Ungdomstiden får man aldri igjen, og punkt 1 på listen over hva folk på dødsleiet angrer på, er sjansene de ikke grep tak i.
Du: «Det å ikke teste sex med en person før man går inn i et monogamt forhold: Hva mener du med å teste? Ha sex en gang, ha sex i ett år?»
Mitt svar: Så mye man selv syns er naturlig. Har man sex en gang, og det er fantastisk, så behøver man ikke ha det flere ganger. (Men det skader selvsagt ikke å gjenta suksessen :-). Er det derimot halvveis bra, så må man kanskje la det få noen sjanser til før man avskriver det. Kommer an på hvor mye man liker vedkommende ellers, og hvor «riktig» det føles. Er det elendig, så er det vel ikke så mye vits i å prøve mere med noe som helst, dersom man anser sex som viktig i et forhold?
Et mantra er jo f.eks. at «størrelsen ikke teller». Det er veldig feil. Man kan være for stor og for liten. Noen kvinner får vondt, og/eller han får vondt fordi de ikke passer fysisk sammen. Eller at hun ikke kjenner noe som helst, fordi han er for liten for henne (eller hun for stor). Både kvinner og menn er fysisk forskjellige fra andre kvinner og menn, og man må finne en partner som passer godt nok for at sexen skal bli god nok. Er man i motsatt ende av skalaen, så vil sexen bli relativt dårlig. Det nytter ikke å si til seg selv at det ikke teller. For det gjør det i praksis.
Andre ting spiller også en stor rolle. Kroppslukt, hygiene, respekt, initiativtaken, sanselighet, oppmerksomhet på erogene soner, tålmodighet, utholdenhet etc. Og så har du eventuelle særheter, fetisher. Hvor mye eller lite oralsex ønsker den ene i forholt til den andre? Hva med analsex? Hvor mye variasjon krever den ene i forhold til den andre? Det er mange parametere, og selv om ikke alt behøver å være optimalt, så må det totalt sett være bra nok. Mange av disse parameterne er ikke noe man kan endre på. De er slik de er ved første møte. Mye av dette kan man riktignok finne noe ut av uten sex, ved å prate og omgås. Det bør man selvsagt også gjøre. Men om man har sex, så finner man ut av parameterne med en gang. Det er en direkte tilgang til sannhetskilden, og ikke snakk om hvordan man teoretisk sett skulle ønske at det var, som nok blir tilfellet ellers. Flott å ha fine ønsker, men dumt når man ikke klarer å sette det ut i praksis. 🙂
Og det er feil å se på seg selv som mislykket om man ikke passer seksuelt med en person. Det er bare en del av livet. Man er ikke som poteten, og kan ikke brukes til alt! 🙂
Du: «Når man har “testet” mange kandidater, kan det føre med sjalusi i senere forhold og det kan føre til at man kan tro man valgte feil.»
Mitt svar: Da er man en usikker person. Og om man har en partner som er sjalu på denne måten, så bør man kanskje søke ut av forholdet. Det er fare for at en slik person kan bli voldelig eller lage mye drama. Det er viktigere enn både begjær og kjærlighet å unngå en tilværelse preget av vold, overvåkning eller trusler. Bedre å være singel enn å leve slik. Sånt bør man være veldig på vakt mot tidlig i forholdet. Kjedelig å finne det ut når det har gått lang tid. Psykopatene er de verste å finne ut av, fordi de fremstår som svært romantiske og omsorgsfulle. Men det er bare utenpå, og et middel for å nå det de vil ha.
Jeg blir ofte sammenliknet med tidligere partnere av min samboer. For det meste til det positive, så da går det greit. 🙂 Men det gjør meg ingenting å vite at andre har gjort det fint for henne tidligere, også om de gjorde det bedre enn meg. Hun valgte meg, så jeg vet at hun setter mere pris på meg enn de andre, og at hun anser meg som den som har gitt en totalpakke som passer henne best. Jeg vet også at andre menn har enkeltområder som er bedre enn meg, men det kan jeg ikke gå rundt og ergre meg over. Sånn er jo bare verden!
Jeg tenker slik, at når hun har teste mange, og velger meg, så er det noe magisk mellom oss. Vil være mye mere skeptisk til en «jomfru». Hvorfor velger hun meg? Er hun ute etter økonomisk trygghet, og ikke personen meg? Vil hun stikke av med en mer interessant kar ved første anledning? Er jeg hennes prøveklut? Liker hun kanskje ikke sex overhode? Eller er hun for «nymfoman» for meg når hun først setter i gang?
Som du ser, så tenker vi litt forskjellig, men jeg tror egentlig vi er ute etter det samme: At man sikrer seg at man får et godt og trygt forhold, der man er glade i hverandre og kan gi barn fine oppvekstvilkår.
Du: «Når du finner den du vil dele livet med og dette ikke er basert på sex (ikke at du sier det er basert på det utifra det du sier), har du gooood tid til å finne ut av det seksuelt.»
Mitt svar: Om man trenger god tid på å finne ut av det seksuelle, så passer man nok egentlig ikke sammen, tror jeg. Om man passer sammen seksuelt så finner man veldig fort ut av det.
Du: «Det viktigste er at man passer sammen åndelig, på mange andre måter. Sex er det limet som holdere dere sammen.»
Mitt svar: Veldig enig! Min samboer og jeg er sammen fordi vi har et åndelig og mentalt fellesskap. Det fant vi ut ved en tilfeldighet, for vi skulle etter planen bare være «friends with benefits», fordi parforhold ikke passet for noen av oss egentlig. Men det viste seg å passe mye bedre enn vi først trodde, mot alle odds. Er veldig glad for det. Begjæret kom først, lykken etterpå.
Men jeg vet jo at det vil være forskjellig fra person til person, så jeg skal på ingen måte si at det må være slik for andre. 🙂
Du: «Og dette limet bør man forbeholde et monogamt forhold og kun der. Det mener jeg iallefall.»
Mitt svar: Respekterer full ut ut din mening! Og jeg mener også at monogami fungerer best. Men moralsk sett så ser jeg ingen problemer med å leve med flere partnere, eller finne de løsninger som passer den enkelte. Jeg ser likevel at monogami fungerer best.
Men jeg er samtidig klar over at monogamiet er en sosiologisk-kulturell konstruksjon. Vi er naturlig programmert for å leve mindre monogamt enn det vi gjør, og det er også derfor vi har litt trøbbel med begjæret i hverdagen.
Er derfor opptatt av at vi ikke skal si til ungdommen at de må vente med sex i det uendelige og at monogamiet er det eneste rette. Monogamiet er veldig riktig, men det finner man nok ut når man prøver seg frem. 🙂 Og for det første så er det ganske hyggelig å prøve seg frem, og for det andre så blir noe mye mere riktig for en selv når man har funnet det ut på egen hånd enn når bare noen eldre herrer har fortalt at dette er den eneste riktige måten å leve «riktig» på.
Håper du har en god dag! 🙂
For et utfyllende og klart svar:) Setter pris på saklige svar som dette og at man kan si hva man mener uten å rakke ned eller være sarkastisk. Da kan man faktisk lære noe:)
Jeg vil svar tilbake på noen av punktene.
Jeg er enig i at begjæret må få blomstre, men innenfor visse rammer. Jeg synes ikke at det å «teste» er måten å finne den rette på. Jeg mener fortsatt at sex spiller stor rolle i et forhold, men at det ikke bør basere seg på hvor stor penis man har. Og alle de andre tingen du nevner som f.eks oral-sex og sånt, mener jeg at media og særlig pornografi skaper mange av disse fetishene, at dette er opplærte/tillærte ting. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men jeg skjønner vi mener forkjellig om det, og det er helt greit.
En annen ting jeg tenker på hvis man skal velge utifra «størrelsen», så blir jo det nesten som et «handikapp». Og du vet jo aldri hva som kan skje i et forhold. Kvinnen kan få kreft og operer bort brystene, for å sette det på spissen. Da er jo det velidg synd for mannen som likte brystene, da. Eller Mannen kan bli lam og ikke lenger fungere optimalt seksuelt. Hva skal man gjøre da da, hvis det var det som var «kriteriene»? Jeg setter dette på spissen altså, for jeg tror ikke du mener at det KUN er basert på det. Men så lite mener jeg det er basert på det. Samtidig som jeg mener at sex er viktig i forholdet. Men om noen kommer i en situasjon hvor en ene blir sekuselt ufunksjonell på noe vis, tror jeg heller ikke at det forholdet er dømt rett i vasken. Nettopp fordi det baserer seg på så mye annet.
Og hvem vet hva som kan skje i «prøveperioden»? Man kan bli uønsket gravid. Man kan få sykdommer, og spre sykdommer (hvis man har tilfedlig sex, da). Man kan måtte utsette utdannelesen, det kan føre til at et barn vokser opp uten en far. Jeg ser ikke ned på unge alenemødre, bare for å ha det sagt. Jeg kjenner mange som er alenemødre som ikke planla å få barn, men som ble uønsket gravid. Jeg ser hvor flinke mange av de er til å gi barnet sitt mye kjærlighet og et godt liv. Men etter min mening er det absolutt optimale å bli født inn i en familie med både mor og far og at de vet at de elsker hverandre.
Enkelte vurdere bilkjøp nøyere enn det å få barn.
Sjalusi: jeg tror ikke man nødvendigvis er en usikker person hvis man er sjalu. Tror ikke det er så enkelt som det. Men jeg tror man kan bli det. Og jeg tror jeg henger nøye sammen med hvordan partneren din oppfører seg, Dette er veldig individuelt, Og i noen faser , f.eks under graviditet, kan kvinnen være veldig sårbar og få mange rare tanker.
Men jeg sier ikke at «testing» alltid fører til sjalusi, men at faren er tilstede.
Og hvis man er veldig erfaren, og har mange å sammenligne med, tenker jeg ikke som deg, men jeg skjønner godt hva du mener, og er ikke direkte uenig i det du sier. Jeg mener ikke at om man har hatt sex med andre før man traff den rette, så vil det ikke fungere.
Men jeg tror det også kan føre til frustrasjon på den måten at man ikke blir helt fornøyd, fordi man svaner noe fra en annen. Dette kan også føre til sjalusi.
Jeg mener at man ikke trenger å være erfaren for å lykkes i et parforhold. Man har gooood tid til å finne «stilen», om jeg kan kalle det det. Det finner man ut av sammen.
Ja, man kan leve med flere partnere. Det er ikke så enkelt som at hvis man går inn i et forhold uten å teste først så vil det garantert funke. Ikke bare sexen, men alt annet også. Men man kan gjøre et godt forarbeide.
Hvis et forhold/ekteskap tar slutt, så kan man selvfølgelig leve i et nytt monogamt forhold etterpå. Heldigvis egentlig.
Men for min del er planen å ikke ha flere forhold enn det ekteskapet jeg er i nå. Men noen opplever jo å bli enke, og da vil man vel gjerne finne kjærligheten igjen med en annen.
Jeg er skeptisk til hvor tidlig ungdommer begynner å prøve deg frem. Mange begynner altfor tidlig, og det er å løpe i FOR store sko, etter min mening. Man kan falle og slå seg veldig.
Hm, tror jeg fikk ned det jeg tenkte på.
Ha en fin dag:)
Dette har vært en interessant debatt å følge spesielt ettersom den var preget av gjensidig repekt.. Jeg vil gjerne si til E.Xit i forbindelse med det å teste ut på forhånd om man passer sammen rent fysiologisk. Kropper forandrer seg gjennom livet. Spesielt gjør kvinnekroppen det i forbindelse med graviditet og fødsel. Noen opplever sexuelle utfordringer i forbindelse med overgangsalderen. Skal man da bytte ut en partner som ikke «passer» lenger, eller skal man som Linda sier «Finne ut av det»
Jeg tror at et forhold der man har bestemt seg for å være sammen og er trygge på hverandre og elsker hverandre er en god forutsetning for å få et godt sexualliv. Det er i alle fall min erfaring.
Godt poeng det med at kroppen forandrer seg:)
Jeg har nettopp opprettet en blogg og mitt første innlegg tar også opp dette tema. Se ungfar.wordpress.com