I går hadde barna skidag på skolen. Spesielt Mia og Julian elsker å stå på ski! Ettersom det har vært litt sykdom her i det siste og vi ikke har vært ute på en liten stund, OG jeg har blitt så flink til å trene, tenkte jeg at jeg skulle ta med noen av barna å gå til butikken. Så fikk vi gjort noe hyggelig og nyttig samtidig. Det ble Eskil, Mia og Julian som ble med. Kl. var 1730 da vi gikk hjemmefra. Turen frem og tilbake til butikken tar normalt ca 45 min med handlinga. Men vi gikk en litt annen vei og havnet på en lekeplass (merkelig). Så mens barna lekte der, gikk jeg i butikken som lå rett ved siden av. Det var egentlig ikke den butikken jeg hadde tenkt å handle i, men når vi først havnet der så ble det den.
Det var blitt mørkt siden vi gikk hjemmefra. Vi brukte såpass lang tid at vi rakk å møte pappa som kom med 1900-toget til stasjonen. Vi måtte løpe for å rekke han.
Da vi kom hjem, lagde vi pannekaker. Vet du at man kan fylle pannekaker med nesten hva som helst? Bare pannekaker med syltetøy er liksom ikke så veldig mye mat. Men vil pleier å fylle de med kjøttdeig, grønnsaker, ost, rømme og tyttebær! I går hadde jeg igjen rester av en spaghettisaus og tenkte å prøve det. Og det var kjempegodt!
Fylte pannekaker må på ingen måte sammenlignes med Wraps. Det er noe helt annet. Veldig godt!
En av fordelene med å være mange, er at det alltid er noen å være sammen med. I går ville ikke Elias bli med ut, men Mia ville,og da var Mia og Julian sammen.
Dagen i går er noe jeg ikke kunne gjort hvis ikke barna hadde en pause fra taekwondo. Nesten hver eneste ettermiddag har vært okkupert i 3-4 år. Tilslutt nå følte jeg at vi ikke fikk gjort annet, jeg trengte mer TID. Familien trengte mer ro og tid. Tid til slike kvelder som i går.
Det er jo ikke det at å drive med Taekwondo er en uting. Absolutt ikke, men selv om man driver med ting som er veldig bra, må man noen ganger gjennom hva man «forsaker». Jeg har savnet tid og ro. Det er et helt annet tempo i familien nå. Og guttene synes egentlig at det er deilig med en pause. De hadde ikke noe valg denne gangen. De måtte ta en liten pause, ellers hadde jeg blitt gal. Jeg trengte denne pausen.
De begynner nok på igjen, og jeg håper en dag at mannen min får en annen jobbsituasjon slik at ikke alt faller på meg, så kan han bringe de til trening også.
Det er viktig at barna er i fysisk aktivitet. Og det fikk de jo i går, de som stod på ski:)
