De fleste opplever en eller flere Goliat-er i løpet av livet, i form av motstand og store utfordringer. Det er da det gjelder å ha mot, stor tro på seg selv, eller stor tro på høyere makter eller Gud om du vil.
På hjemmeaften i går holdt Elias en leksjon for oss om dette. Han demonstrerte hvor viktig det er å ha stor tro på seg selv og på Gud. Han la frem hauger med fyrstikker. En fyrstikk var lett å knekke, to var også lett å knekke, tre var også lett og knekke. Men fra 10 og oppover var det vanskeligere å knekke de. Han fortalte oss at vi ikke måtte la oss knekke så lett selv om vi opplever motstand, for eksempel at noen sier vi ikke klarer noe som vi har lyst til å klare. Da må vi bli sterkere så ingen eller ingenting kan knekke oss. Vi må ikke gi opp.
Som en aktivitet, leste vi historien om David og Goliat, og etter det dramatiserte vi historien. Barna elsker å dramatisere historier. Vi må alltid gjøre det igjen og igjen helt til alle har fått spille de rollene de vil. Dette er alltid kjempegøy og noen av barna har så utrolig bra innlevelse.
Historien om David og Goliat kort fortalt slik vi dramatiserte den i går: Goliat ropte hver dag i 40 dager «Hvem vil kommer å kjempe mot meg»? Men ingen turde, helt til lille David sa at han ville bekjempe Goliat. Brødrene sa at han var gal og at han heller skulle gå å passe sauene. Men modig som han var og full av tro på at han`s Gud ville hjelpe ham til å bekjempe Goliat, gikk han frem mot Goliat. David`s stenslynge traff Goliat i pannen så han falt om, og David tok hans sverd og kappet hodet av ham.
Det morsomme i går var at når en av gutta spilte David, og før han kappet hodet av Goliat, holdt han et show hvor han svingte sverdet i en aldri så liten og flott oppvisning.
Det var veldig morsomt både for store og små.
Lurt å kombinere historier med rollespill. Det blir mer levende både for skuespillerne selv og publikum.
Ja, det er sant og så er det jo så morro! De husker så mye da:) Man får «knagger» å henge informasjon på:)