Hvis jeg ikke hadde barn..

Hva hadde jeg gjort om jeg ikke hadde hatt alle seks barna mine?
Noe jeg definitivt kunne tenkt meg at jeg ville gjort, er å jobbe med interiør, kanskje til og med gjort noen prosjekter med selveste Halvor Bakke, som jeg liker så godt. Jeg elsker interiør, det var derfor jeg tok skrittet å tok en utdannelse innen interiør.
Jeg ville definitivt gjort penger ut av min lidenskap for interiør. Og hjemmet mitt hadde sett ut som rene utstillingskatalogen, bare litt mer personlig. Jeg liker ikke hjem som ser ut som det er tatt rett ut av katalog, noe sjarm må det være for at det skal være koselig.

Og jeg ville sett litt mer av verden enn jeg har gjort til nå. Jeg kunne tenke meg å reise til Egypt å se pyramider, jeg har ikke engang sittet i et fly. Noen gang. Jeg har ikke sett palmer på ordentlig heller, men det tror jeg at jeg skal få til i år, for en i min familie har hus i Spania, så det er innen rekkevidde. Men pyramidene må jeg nok vente litt lenger på å få se.

En annen ting som er ganske sikkert, er at jeg ville hatt sort belte i karate. Da jeg giftet meg og flyttet fra hjembyen, ble den sporten avbrutt av jobb. Jeg har ofte hatt lyst til å ta det opp igjen og en av de store drømmene har vært å en dag få det sorte beltet. Men det er ikke enkelt å trene med høygravid mage eller brystspreng, dessuten har min mann i mange av årene jobbet til sent, slik at det ikke gikk.

Er det noe jeg har gått glipp av? Jeg hører og snakker med folk som har opplevd så mye. Noen har hatt en lang dansekarriere i USA i mange år, mens jeg har bare vært her hjemme i kalde Norge og kjenner fødeavdelignen på sykehuset ut og inn.

Jeg kunne kanskje ha nøyd meg med to barn, kanskje tre? Da kunne jeg kanskje ha gjort mye av andre ting jeg også ønsker. Er det ikke det folk gjør? Får to-tre barn, så jobber de, utforsker verden. Hvorfor har jeg ikke gjort det?

Hvorfor ville jeg ha seks barn? Man kan på en måte si at jeg er stuck. Selv om man kan ta med barn på nesten alt mulig. Men det koster mer for flere flybilletter osv. Og så er det det med å reise høygravid. Det går det også, men det har nå aldri blitt sånn. Ikke enda iallefall. Så skal man jo ha barnevakt til alle man eventuelt ikke tar med seg på tur osv.

Vel, jeg tenker at det er ikke alle drømmer som kan realiseres. «Der tar du feil», tenker du kanskje. Det jeg mener er at det er ikke alle drømmer som kan realiseres samtidig.
En av det andre store drømmene mine var å få barn, og det var så koselig at jeg ville fortsette å få barn, og merkelig nok, etter seks barn så vil jeg enda fortsette å få barn. Jeg hadde alltid sett for meg fire eller fem barn.  Nå har jeg altså seks barn, og kunne godt tenke meg fler. Er det litt rart? Det er det sikkert mange som synes.

Uansett, hvis jeg hadde dratt ut i verden, hvis jeg hadde jobbet med interiør og gjort prosjekter med Halvor Bakke, og hvis jeg hadde insistert på å få det sorte beltet…

Hvis jeg hadde gjort alt dette FØR jeg fikk barn, hadde jeg aldri hatt alle de barna jeg har, for da hadde jeg ikke rukket det.
Istedenfor å utforske verden i Egypt og andre steder, har jeg tørket snørr og tårer og skiftet bleier og dyttet husker, lappet bukser og sydd karnevalsdrakter, laget bursdagskaker og fjernet fliser i fingre, blåst på skrubbsår, og ja…alt det som hører til småbarnslivet, og for ikke å glemme: redusert søvn.
Men alt dette og mer til har også en annen side. En side jeg egentlig ikke kan beskrive, men det overgår enhver annen drøm jeg har. Derfor har jeg ikke gått glipp av noe, for jeg er opptatt med å leve ut den største drømmen.

Pyramidene har stått der i tusener av år og står der sikkert i hundre år til, og om jeg ikke får sett de i virkeligheten skal jeg ikke angre eller være lei meg for det, men om jeg ikke hadde tatt den reisen det er å ha alle mine barn hadde jeg gått glipp av den største drømmen i livet og det ville jeg angret på. Jeg kunne ikke ha gjort alt dette samtidig.
Pyramidene venter på meg, men barna gjør det ikke. Nå som jeg vet hvordan «barnereisen» er, kan jeg med hånden på hjerte si at jeg ville gjort akkurat det samme igjen, uten å nøle.