Hver mandag har vi Familiens Hjemmeaften, som går ut på at vi alle er samlet og gjør noe hyggelig sammen. Vi kombinerer det også med en liten leksjon om ting vi synes er viktige, og denne gangen handlet det om at vi alle er like mye verdt selv om vi ser forskjellige ut. Det er det som er inni oss som teller.
Til dette brukte vi et dukketeater som vi nylig har fått av min søster, da hun ikke lenger har små barn.
Først viste jeg dem et dukketeater hvor to stykker ikke kan godta hverandre fordi de ser forskjellige ut. Så kom det en konfransier og fortalte litt om hvordan det skulle være. Denne musa (konferansieren) viste frem en skål med cornflakes og to melkekartonger. Så skulle tilskuerne velge hvilken melkekartong han skulle helle fra. Den ene var gått ut på dato for to uker siden, og den andre var helt ny.
De diskuterte litt og moralen var at det spilte ingen rolle hvordan melkekartongen så ut utenpå, det var det som var inni vi skulle ha, det er det som betyr noe. Selv om melkekartongene var like utenpå, var det lett å tro at det ikke spilte noen rolle hvem de valgte. Men det hjalp ikke at kartongen var fin utenpå hvis det som var inni ikke var bra. Sånn sett har utsiden ikke noe å si. Det er det inni som teller, akkurat som med oss mennesker.
Så kom dukketeatert en gang til, med varianten av at ulikhketen ikke spiller noen rolle. Det er innsiden som teller.
Etterpå, var det barna sin tur til å holde dukketeater for alle sammen. Alle gjorde det etter tur, det var utrolig populært og bare dette brukte vi over en time på. Selv 13-åringen holdt et dukketeater på hele 30 min, mens alle fulgte med. Det var moro, hun dramatiserte en vanlig dag i familien, og det ble mye latter ut av det.
