Å våge å lykkes som hjemmemamma (foredraget)

Her kommer referat fra foredraget jeg og min venninne Linda Johnson holdt i Oslo i helgen:

Å våge å lykkes som hjemmemamma

Morsrollen er nær det guddommelige. Den edleste, helligste tjeneste mennesker kan påta seg. Den plasserer henne som hedrer dette hellige kall og denne tjeneste, ved siden av englene»(Heber j. Grant, J. Ruben Clark, David O. McKay).
Dette er i sterk kontrast til hvordan enkelte politikere ser på det å ta seg av barna sine selv.

Det er mange innvendinger vi møter mot å være hjemme med barna våre og vi møter en viss motstand fra mange kanter. Deltagerne på foredraget var velkommen til å delta og rekke opp hånende og si noe. Noe av det som ble nevnt som motstand mot å være hjemme, var:

Økonomi
Barnehage er best
Barna må sosialiseres
Vi sløser bort våre ressurser
Man må realisere deg selv
Det er kjedelig å være hjemme
Vi bidrar ikke til samfunnet
Vi får ikke anerkjennelse
Penger er viktigere/status

Av alle disse punktene, mener vi det kun er «økonomi» som er absolutt reelt. Men selv dette punktet kan også diskuteres. MÅ man bo akkurat der man bor, MÅ man ha to biler, MÅ man reise på ferier hvert år? De er mange ting å ta med i et regnsetykke. Om begge foreldrene jobber, har man kanskje behov for to biler, man må betaler for barnehage og SFO (som er dyerere enn barnehager siden det ikke er maks-pris på sfo).  Det er mange ting man kan vurdere. Men vi er fullt klar over at for noen, så har de ikke noe valg, for mange familier må begge to jobbe.

Barna må sosialiseres er vi også enig i, men dette kan godt foregå andre steder enn i barnehage, barnehage  er ikke den eneste løsningen på dette. Er man litt kreativ får man fint til det. Det finnes åpne barnehager, barneparker (ikke så mange lenger – men de er billgere og åpningstiden varer ikke så lenge. Jeg har i perioder benyttet meg av barnepark og det har dekket de behovene tilstrekkelig). Man kan også møte andre mammaer med barn hjemme.

Vi sløser bort våre ressurser. Jeg bruker nesten alle mine ressurser, talenter og evner på BARNA mine. Å bruker sine ressurser og talenter på barna sine og hjemmet sitt vil ALDRI være bortkaset. Dessuten har jeg jo ikke små barn foralltid. Jeg kjenner flere kvinner som har vært hjemme mens barna var små, for så å ha sin karriere etter det. For meg virker dette ideelt, man er der man trengs mest til enhver tid.
Man må realisere seg selv, hører vi veldig ofte. Det er ingen motsetning i det å være hjemme med barn og det å realisere seg selv. Hvorfor er det å tørke andre barns snørr å realisere seg selv mer enn å tørke egne barns snørr? Når man er hjemme med barna kan man også ta studier. Jeg har fullført et studie via NKI fjernundervisning mens jeg har vært hjemme med barna. Det er veldig viktig å utvikle seg uansett om man er hjemme med barna eller man er ute i arbeidslivet. Det er godt for selvtilliten også.
Når jeg er hjemme med barna føler jeg at jeg realiserre mine største og innerste drømmer. Jeg føler at jeg ikke kunne gjort noe viktigere akkurat nå.

Kjedelig å være hjemme. Det blir jo det du gjør det til. Men for oss er dette en jobb som vi tar svært seriøst. Man må sette seg inn i førskolematreell. Man undersøker hva som er viktig for barn. Det er viktig at barna øver opp finmotirikken i fingrene, f.eks, derfor pærler vi mye, leker med modelleire og gjør sånne ting for å forberede skolestrart.
Det er kjempemoro og veldig utviklende å være hjemme med barna. Det er også krevende, for du er litt overlatt til det selv. Du må være kreativ og mentalt tilstede hele tiden. Men mest av alt er det veldig koselig. Man er sammen med dem man elsker mest hele tiden, og opplever alt mulig sammen. Jeg er overlykkelig over å ha denne muligheten.

Vi bidrar ikke til samfunnet. Det mener vi er feil. Vi bidrar til samfunnet ved at vi oppdrar trygge samfunnsborgere. Vi mottar mye mindre støtte fra staten enn de som har barn i barnehage. En barnehageplass koster mer enn det kontantstøtten utgjør. Og barnehage er barn i gjerne mye lenger enn tiden med kontantstøtte varer. Det er kommet frem at mange barn er stresset som følge av å gå i barnehage. Senvirkningene/senskadene av å ha tilbrakt for mye tid i barnehage, kan koste staten mye penger.

–

I siste del av foredaget, delte vi mange tips og anbefalinger i forholdt til å bevare roen og holde hodet over vannet. Deltageren fikk også her komme med sine erfaringer. Det kom opp mange gode råd.

Planlegge: Tar av for mye unødvendig stress, prøv å ligg et hestehode foran. Lag ukesmenyer.

Legge inn pauser: Pauser er nødvendig, ikke luksus. Sleng deg i sofaen med et blad, eller Angry birds, eller hva som helst, men det er viktig å lade opp litt av og til.

Avlys/(ikke planlegg for mye): Jeg har oppdaget at verden går videre selv om jeg avlyser. Man må selvsagt prøve å holde avtaler og sånt, men det er faktisk lov å avlyse hvis du merker at du rett og slett ikke har mer krefter, eller du virkelig trenger hvile. Det er lite du MÅ gjøre. Bidra så langt du kan, men ikke glem å ta vare på deg selv. Min søster fikke en forespørsel om hun kunne gjøre noe en gang, hvorpå hun svarte: «Beklager, det har jeg ikke tid til, jeg har noe avslapning jeg skulle ha gjort.» Så viktig er det faktisk.

Gå på Date: Gå ut med mannen din, og treff venner. Du er jo ikke bare mamma, men du er venninne og kjæreste også. Nå når vi har seks barn følere jeg et mye større behov for å gå oftere på date med min mann enn da vi hadde ferre barn. Dagene bare flyr avgårde og det kan føles som om vi ikke har fått snakket sammen i løpet av uken. Det er godt å ta en date og bare være oss to. Vi gjør det hver lørdag. Noen ganger ute av huset, men noen ganger hjemme i sofaen også. Vi er også ofte sammen med andre vennepar.

Rutiner og god struktur kom også opp som et punkt.  Får man til dette, kan ting nesten gå av seg selv.

Innlem barna i husarbeidet: Dette er egentlig en selvfølge, alle som bor i huset må bidra. Selv de yngste kan gjøre en hel del.

Vær tålmodig: Som mor, (uansett om du er hjemme med barna eller ikke) er du hjemmets hjerte, hjerne og motor. Du må bevare roen. Hva du gjør påvirker alle. F,eks om du ser at dere kommer til å komme for sent, så sørg iallefall for å komme glade!

–

En av deltagerene liket ikke så godt ordet «hjemmeværende», hun syntes det var litt negativt ladet, og likte ordet «hjemmearbeidene» bedre. Det lå litt mer i det ordet og var mer positivt ladet. Jeg er ikke uenig i det.

En annen deltager sa at all motstanden og alle innvendinger og grunner til ikke å være hjemme, spilte ingen verdens ting. Man må ikke bry seg om hva andre mener, det skulle ikke spille noen rolle. Det er jeg enig i. Selv har jeg ikke registrert denne mostanden i særlig stor grad før jeg begynte å blogge. Først da har jeg kommet over mange forskjellige meninger om det både på min egen blogg og andres blogger. Hva andre sier og mener om det du gjør bør ikke spille noen rolle, uansett hva du gjør.

Husarbeidet er et evighetsarbeide. Du blir aldri ferdig så du kan like gjerne venne deg til det. Det blir som å male Golden Gate. Noen har dette som heltidsarbeid; å male denne broen. Når han har malt hele boren, begynner han forfra igjen. Hele tiden. Det kreves konstant arbeid, og man blir ikke ferdig.

Avslutningen: Her direkte kopiert fra min medtaler, Linda Johnson, som jeg synes sier dette så fint:

«Dere er arnens voktere. Det er dere som føder barn. Det er dere som gir dem omsorg og hjelper dem med å utvikle vaner for livet. Intet annet arbeid kommer så nært opp til det guddommelige som å ha omsorg for Guds barn.» (Gordon B. Hinkley)

Jeg liker uttrykket Arnens voktere. Jeg slo opp i min gode gamle riksmålsordbok fra 60 tallet som jeg har arvet av mine kryssordløsende besteforeldre. Der stod det at «Arne» betyr ildsted, men i overført betydning «hjem». Dessuten betyr arnested der noe begynner eller går ut ifra.
Jeg liker dette billedet på hjemmet. I gamledager var ildstedet den eneste kilden til lys og varme i huset. Det er dette vi skal verne om. Vi skal passe på at det er lys og varme i våre hjem, og vi skal være et sted der barna våre starter sin utvikling og som de etter hvert er modne til å gå ut ifra.
Å gi mine barn en grunntrygghet som de kan ha med seg når de går ut i verden er det aller viktigste jeg kan gjøre. Det er ikke å sløse med mine ressurser, det er å bruke dem på aller beste måte.

Til sist ga vi uttrykk for vår glede ved ta vare på barna våre selv og vi viste en liten sang, som ofte synges i vår menighet, som forteller om hvem barna vår er og hvem det er vi har med å gjøre. Etter denne sangen, var det mange tårevåte øyne, både vi foredragsholderene og blant deltagerne.

Linda