Du kan bli temmelig forstyrret og irritert av barn som avbryter deg hele tiden, og de roter og trenger hjelp til alt mulig rart. Det kan føles som om de spiser deg opp noen ganger. Tiden strekker ikke til, du får ikke gjort alt du hadde tenkt.
Du prøver å si at du skal bare gjøre ditt og datt. Mens den lille bare prøver å fortelle deg hva som er viktig. Det som er viktig er å lage en togbane. Gjøre det sammen, gjøre NOE sammen. Leke sammen, le sammen, skape gode minner sammen. Det er DET som betyr noe.
Der det er barn er det alltid kjærlighet. Det kan være rot også, men et hus uten barn er som å leve uten strøm. Det er noe vesentlig som mangler. Akkurat nå er alle seks barna hos sin bestemor. Det er så stille her at jeg kan høre meg selv tenke. Det er ingen føtter som løper over gulvet, ingen runde kjaker jeg kan kysse, ingen rullende latter, ingen søte små melketannsmil, ingen små hender å holde, ingen søte stemmer, ingen morsomme barneutsagn.
Jeg blåser virkelig en lang mars i rot og all «jobben» det er. Lønna for å ha all denne kjærligheten i hus overgår alt der der mange ganger så mye.
Jeg gleder meg til å hente dem igjen. I mellomtiden skal jeg nyte resten av kvelden med min mann og en bedre middag. Jeg får nøye meg med skjeggstumper i kveld. Det er jo ikke så verst det heller. Bestemor må jo få lov til å kose og nyte dem litt hun også.
Ja det er helt sant, det er å gjøre noe sammen som betyr noe, absolutt! Godt foklart 🙂
Ja, de små har skjønt det:)