På mitt kontrollpanel kan jeg se hvor trafikken til bloggen min kommer ifra. I det siste har jeg hatt mye trafikk grunnet innlegget «Kjære statsminister, i dag gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort«. Jeg vet at det har blitt spredd mye på Facebook, og jeg visste at noen ville like det og være helt enig og at noen ville finne det provoserende.
Her er noe jeg fant i dag på et forum:
Skrevet i dag, 22:08#1
http://absolutthjemm…kulle-ha-gjort/Dette er min favoritt blogg.
Skrevet i dag, 22:11#2
Leste bloggen hennes før, men hun er så #%&¤ slitsom med sitt «åhh, ejg er hjemmeværende og jeg vil bare provosere» blablabla greier….. Det er ikke provoserende at hun er hjemmeværende, at hun snart har 7 barn og jeg tror personlig at heller ikke Jens Stoltenberh finner henne særlig provoserende.Dersom hun er så ¤5% fornøyd med sitt valg så skjønner jeg ikke hvorfor hun må uttrykke så mye skjult misnøye med sitt eget liv og hvorfor hun tror at hennes liv er så voldsomt provoserende.Hun er en vanlig husmor som tyter ut unger. Verken mer eller mindre.
Skrevet i dag, 22:19#4
Jeg skjønte ikke helt greia jeg… Hva har statsministeren med hva hun gjør med ungene sine? Skulle det være provoserende på noe vis?
–
Jeg er forberedt på at ikke alle er enige med meg, eller liker bloggen min. Men jeg vil bare kommentere dette. Altså, hun synes ikke jeg er provoserende: Men det er faktisk ikke det jeg prøver på heller. Men det er jo tydelig at hun synes jeg er provoserende alikevel? Hun sier hun har lest bloggen min før, men ikke gidder lenger. Det er en ærlig sak. Men jeg tenker kanskje at noe ved mitt liv provoserer henne, selv om hun sier jeg prøver å provosere, men ikke provoserer likevel. Kan det være at jeg representerer noe som vekker noe i henne?
Ikke vet jeg.
Jeg uttrykker mye skult misnøye ved mitt eget liv, sier hun. Til det kan jeg jo bare si at jeg lever drømmen! Jeg er svært glad og takknemlig for det livet jeg lever. Jeg skjønner ikke helt hva hun mener.
Jeg er bare en vanlig husmor som tyter ut unger, verken mer eller mindre: Tja, det kan man vel si, jeg er ikke noe bedre eller dårligere enn andre, og det har jeg heller aldri sagt. Jeg har heller ikke prøvd å fremstå som noe annet enn det jeg er. Men jeg liker å få barn, da. Det er meningen at jeg skal få dem, og det er ikke sånn at jeg bare tar imot alle som kommer. Planen for meg er å få barn og jeg planla også nå å få nr. 7. Og vi gleder oss til det.
Så til den siste som kommenterte: Hun sier selv at hun ikke skjønnte greia, at hva skulle statsministeren ha noe med hva jeg gjør med ungene mine.
Det er litt det som er poenget med innlegget. At han skal ikke han noe med det. Men regjeringen ser helst at alle barn skal gå i barnehage, og det vanlige er at barn begynner fra ett år, men det vil ikke jeg.
Det er litt det som er poenget med innlegget. At han skal ikke han noe med det. Men regjeringen ser helst at alle barn skal gå i barnehage, og det vanlige er at barn begynner fra ett år, men det vil ikke jeg.
Jeg kunne ha skrevet det innlegget uten å nevne statsministeren i det hele tatt. Bare skrevet om en koselig dag jeg hadde, men da hadde det ikke hatt den virkningen det hadde og det hadde ikke fått den oppmerksomheten det fikk. Jeg har ikke noe personlig imot Jens Stoltenberg, det er ikke det. Det er bare det at jeg ikke går den strømmen som de fleste andre gjør. Og jeg ønsket å rette blikket mot dette som er så viktig for meg, nemlig tid med barna.
Og til den første som anbefalte min blogg og sa at det var hennes favorittblogg:
Tusen takk! Det var utrolig hyggelig å se:)
Tusen takk! Det var utrolig hyggelig å se:)
Linda
Det er bare noen som er helt ekstremt sjalu og misunnelige. Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor noen må gå ut på forum for å «baksnakke» kan de ikke bare kommentere akkurat det de mener på bloggen til den det gjelder og få det ut av verden??
Vi lever drømmen, LInda og det skal vi være stolte av 🙂
Når man stikker ut nesa si som det å ha en blogg, er man litt fritt frem. Jeg skjønner at ikke alle er enige, altså. og jeg ser egentlig litt komisk på det jeg fant i dag. Men jeg måtte bare kommentere det:) Jepp, vi lever drømmen og jeg er ikke misfornøyd meg det iallefall:)
Dib er et sånt sted, men jeg kan skjønne at det oppleves som ugreit. Hev deg over det, det er ikke personlig.
Jeg vet hvordan sånne steder fungere, man kan si hva man vil. Jeg tar det ikke personlig. Man må vel regne med litt sånt. Det kan sikkert dukke opp noe som er mye verre. Det er greit at folk har sin mening. Jeg stikker tross alt nesa ut der. Jeg får heller ta det som en fin ting at noen har en bestemt mening eller noe sånt. Det plager ikke meg, jeg har all intensjon om å fortsette som før uansett:)
Det er fint. Jeg tenker at når man blogger så må man være forberedt på at folk er uenig og gir uttrykk for det på en ufin måte, men det betyr ikke at man skal akseptere alle uttrykksformer.
Enig i det, enkelte ting kan man gjerne slå litt tilbake på:)
sann egentlig så kan jeg si at etter hva jeg har lest av dine innlegg så lever du mye av det som alltid har vært min drøm i livet 🙂
Jeg er en av de som egentlig ikke hadde noen store tanker som ung om at jeg ville bli leder av et storkonsern, jeg hadde ikke behov for å ha et yrke hvor jeg kunne blitt et forbilde for noen. jeg ville heller ikke hatt en jobb hvor jeg jobbet konstant slik at jeg kan ha råd til å kjøpe leker, stort hus, nye biler og nye klær i hytt og pine.
-det viktigste for meg var å bli mamma og å få gi av hele meg til barna mine og mannen min, det å gi barna mine de samme gode minnene og følelsene som jeg har hatt i min oppvekst med hjemmeværende mamma (har aldri gått i barnehage).
nå ble jo ikke livet akkurat slik jeg hadde ønsket; drømmemannen var en bedrager, og selv om jeg forsørget hele familien alene så satte han meg i gjeld før jeg fikk han kasta ut…
-men jeg klager ikke jeg (ikke alt for ofte ihvertfall), for jeg har barna mine… og hvem vet; kanskje jeg en dag møter en mann som er god og snill, og kanskje han også vil ha +-4 unger slik som jeg har lyst på…
men frem til den dagen så skal jeg nyte hver dag så godt jeg kan med de fantastiske barna jeg har 🙂
og sev om jeg ikke dømmer de som har ungene i barnehage så kan jeg si med hånden på hjerte at jeg har ikke fått unger for at barnehagen skal oppdra de, og min største skrekk hadde vært å komme på barnehagen og få vite ting som ‘hun tok sine første skritt i dag!’ eller ‘i dag så var det ingen problem for han å gå på potte’… bare tanken på det er vondt for meg…
Takk for en fin kommentar! Jeg håper drømmeprinsen kommer til deg snart en dag, en god mann og også ønsker seg flere barn som deg!
Og du sier noe der, som å komme å få høre fremskritt barna har gjort. Det er stas å få med seg alt det der selv, og se dem stabbe rundt, se hvor mye de øver seg, da vil jeg også ha med meg det første skrittet! Det er stort, det:)
Jeg er heldig som har denne muligheten og jeg verdsetter den stort, for dette er min drøm! Andre har sine drømmer og det er selvfølglelig helt greit:D
He he, du bare tyter ut unger, du 🙂
Veldig bra innlegg du hadde, forresten. Og jeg er veldig enig med deg. Alle må få gjøre ting på sin måtte. Alle mammaer er forskjellig, og alle barn er forskjellig. Alle familier må finne sin måte å gjøre ting på.
Når det gjelder disse kommentarene, så kan det være utrolig kjipt å lese stygge ting om seg selv. Det har jeg gjort også flere ganger etter jeg begynte å blogge. Og man kan si hva man vil, men det er faktisk ikke noe gøy. Men husk at du har langt flere tilhengere enn folk som misliker det du skriver. Og, som du selv skriver, vil man bli lagt merke til, må man provosere litt 🙂
Stå på!
Tusen takk!
Jeg vektlegger gode tilbakemaldinger mye mer, og tar meg ikke nær av negative ting. Men det kan være litt irriterende. Men da kan jeg heller lese de gode ordene og så tenker jeg heller på de:)
Stå på selv, jeg liker å lese bloggen din!