Det skjer hver gang jeg ser en fødsel på tv. Jeg gråter. Hvorfor gråter jeg hver eneste gang jeg ser en baby bil født? Er det sånn med deg også? Er det sånn med deg som ikke har født også? Gråter dere når dere ser en fødsel?
Jeg kan ikke huske om jeg gråt ved å se det før jeg selv hadde født barn.
Men hvorfor ikke bare smile av hvor fint det er og minnes den gode følelsen det var å få barnet på brystet? Hvorfor ikke bare minnes det og smile? Hvorfor gråte, med tårer rennende nedover kinnet, hver gang?
Jeg blir tussete bare ved å se en baby. En gang stod jeg i kø i en interiørbutikk. Det var en kvinne foran meg som fikk sin varer pakket inn. Hun hadde en vogn med en nyfødt baby i. Jeg ble stående å se på babyen som var så fredelig og vakker, og øynene mine fyltes med tårer. Da det var min tur, klarte jeg nesten ikke å snakke. Jeg måtte jo bare forklare at jeg ble så rørt av å se på den lille babyen, for de kunne jo begynne å lure på hvorfor jeg stod der på tårevåte øyne. Jeg ville jo ikke at de skulle tro jeg hadde det vondt på noe vis.
Babyen vekket opp følelser hos meg. Det er vel det samme som skjer når jeg ser en fødsel. De sterkeste følelsene jeg har vekkes opp, den største higen jeg har. Den største higen som alltid har ligget inni meg, i hjertet mitt; Higen etter å få barn. Et barn er ikke bare et nytt menneske, det er så mye mer. Så mye mer som jeg ikke kan forklare, men jeg er sikker på at enhver mor kan forstå hva jeg mener.
Jeg opplever ikke noe større enn å få barn, ikke noe er vakrere eller mer fantastisk enn det. Den lille bylten er fullstendig prisgitt deg. I samme øyeblikk som barnet er født, er hele din verden forandret.
Hvorfor gråter jeg når jeg ser en fødsel eller et en liten baby?
Den kjærligheten et lite barn bringer med seg er noe som er større enn jeg helt kan fatte. Hvor det kommer fra, er av en annen verden. Kanskje det er derfor det er å vanskelig å sette ord på følelsene som vekkes ved synet av en fødsel eller en baby. Roen og freden som følger med er en liten bit av en enorm kjærlighet, en liten bit av himmelen. Kanskje lar barnet meg kjenne bare bittelitt på den kjærligheten som jeg ønsker å være nær, og som jeg trenger å være nær?
Gave nr 7.
Nydelig innlegg !
Har det på akkuratt samme måte.. Hadde det vert opp til meg, så trur eg aldri att eg kunne sluttet å få små..
Når eg fikk Emine, rant tårene hos søstra mi, for ho er ferdig med barn, og ho sa «tenk att eg aldri skal få en sånn igjen» mens tårene trilla. Den tanken klarer eg ikkje ha<3 Sånn som eg føler det nå, føler eg att eg aldri blir ferdig med å få barn. Men det er desverre ikkje bare opp til meg :/
Klem
Jeg har også alltid vært sånn, før jeg ble gravid også. Særlig med fødsler. Så senest en fødsel på TV her om dagen, sammen med Arvid. Rett før jeg begyndte å gråte rakk jeg å «advare» ham og sa ta nå kommer jeg til å gråte. Når det skjer liker jeg ikke at han ser på meg, ler litt og sier «gråter du??». Det forstyrrer liksom et hellig øyeblikk. Kan jeg ikke bare få gråte litt i fred, da? Veldig spent på min reaksjon ved egen fødsel og eget barn:)
Kjempe fint innlegg:) jeg føler det også på samme måte. Gråter alltid når jeg ser en fødsel. Jeg får alltid en vanvittig boblende lykkefølelse når jeg ser babyer eller små barn. De er så uskyldige og så rene. De følelsene man får for barna sine som bare en mor eller far kan oppleve, tror jeg bare er en forsmak på hva man kan vente seg i himmelen. Tenk at man kan oppleve slik glede og slik enorm ubetinget kjærlighet. Herlig 😀
Jeg har et sterkt ønske om baby nr tre, men får se om vi får det til. Det er ingen selvfølge å få så mange friske barn man vil, men dere har vært heldige. 🙂
Fantastisk å lese, og vi aner en del av det vi fedre når vi opplever det fantastiske mirakelet en fødsel er. Ville dele denne med deg, selv om den har du kanskje allerede sett. Men det minner meg litt om den perfekte harmoni som kan finnes mellom mor og barn. https://www.facebook.com/photo.php?v=301458786641371
Tusen takk, Rolf! Den videoen er fantastisk, alle babyer burde ha det sånn:)