Når du våkner sammen med en deilig og god og varm liten baby som lager de søteste babylydene. Den følelsen.
Når du duppet av da du ammet og bråvåkner og finner ut at du må forte deg å vekke barna som skal til skolen. Den følelsen.
Når førsteklassingen smiler fornøyd idet du tar på de nye vottene for første gang. Den følelsen.
Når du vinker farvel til skolebarna som er på vei til skolebussen, og du håper at de minste skal oppføre seg pent på bussen så det blir litt enkelt for storesøster å holde styr på dem. Den følelsen.
Når du oppdager at det ligger igjen en matpakke på benken. Den følelsen.
Når du oppdager at 3 åringen har prøvd å komme inn på mobilen fin for å spille og har brukt opp alle 3 pin-kode-forsøkene og du ikke aner for du har puk-koden! Den følelsen.
Når du finner den søteste tegningen av hele familien med store smil som går tur sammen med familiens to katter, som 7-åringen har tegnet. Den følelsen.
Når skolebarna endelig kommer tilbake fra skolen og gir deg mange kalde vinterklemmer. Den følelsen.
Når førsteklassingen forteller at hun glemte de nye vottene på bussen. Den følelsen.
Når du etter middag oppdager at 9-klassingen har en stor prøve dagen etter og boken ikke engang har blitt åpnet. Den følelsen.
Når 3-åringen sovner med armene rundt halsen din. Den følelsen.
Når 9 åringen gir deg nattaklem og kaller deg for «søta». Den følelsen.
Når du har sittet oppe å pugget med 9. klassingen og kommer på at du ikke har mer brød igjen, og butikken allerede er stengt. Den følelsen.
Når du etter en lang dag, legger deg i senga sammen med babyen, som lager babylyder og leter seg frem til puppen, og når han finner den er verdens fredeligste baby. Den følelsen.
Når det utpå natten kommer en varm liten kropp krypende inn under dyna i fotenden (for hun vet jo at babyen må få hedersplassen nå), og stryker deg på leggen. Den følelsen.
– Det er godt å være mamma!
Denne skal jeg lese når det stormer som verst 🙂
Ja, det er jo sånn det er, glede og frustrasjon i salig blanding, noen ganger mer av det ene enn det andre:)
jepp, må bare takk Gud for alle de gode stundene, så man klarer de som ikke er fult så gode.. Du er jo skikkelig supermamma da, med 7 stk! Her er det kaos og nesten unntakstilstand med bare 3 *flaut*
Men ville ikke vært foruten en av dem 🙂
Hehehe, er nok litt kaos her også til tider, ja, og jeg kan bli temmelig frustrert:) Men det er da man må anstrenge seg for å ha roen, eller prøve å beholde den:)
Kos deg så mye videre!
Herlig <3
Kjente meg veeeldig igjen her! Kjempe gøy å lese!
🙂