Gleden ved å være mor

På søndag holdt jeg en tale i kirken. Det er slik i vår kirke at alle medlemmene blir spurt om å holde tale fra tid til annen, faktisk ungdom også. Det er altså ikke bare en prest, forkynder, eller biskop (som det heter i vår kirke) som hver søndag snakker til menigheten, men alle får bidra. Og på søndag hadde jeg blitt spurt om jeg kunne holde en 10 minutters tale om «Gleden ved å være mor». Jeg tenkte å dele noen utdrag fra talen. Ord i kursiv har jeg forklart nederst.

Gleden ved å være mor.

Det er ikke bare bra å være mor, det er helt fantastisk å være mor. Det er den største tilliten man kan bli vist, det å få et barn, få ansvaret for et lite barn.

Det er mer enn bare gleder ved å være mor.

Å være mor innebærer også mye frustrasjon, irritasjon, sinne, rådløshet, følelsen av å ikke strekke til, følelsen av å mislykkes, bekymringer.

Vi er veldig ulært når vi blir mødre, selv om vi har hatt søsken, så han man aldri vært mor før man blir mor. Man har ikke gått underskudd på søvn i dager i strekk, uten mulighet til å få seg en hvil om dagen heller.

Det kan være veldig tøft å være mor og det kan føles som en utakknemlig jobb mange ganger.

Men det å være mor er viktig.

Ezra taft Benzon sa i 1988:  ” Et barn trenger en mor mer enn alt som kan kjøpes for penger. Den største av alle gaver er å tilbringe tid sammen med dine barn”.

Det å være mor, det å få barn, er en helt sentral del i skaperens plan for sine barn. Jeg har gått gravid og har født 7 barn. Jeg føler meg svært ydmyk av å ha en så sentral del av planen. Jeg føler meg beskyttet. Et barn kommer ikke ned til jorden alene. Jeg tror enlger er med å passer på barnet og moren. Jeg føler meg veldig nær Gud når jeg er gravid.

Den største gleden ved å være mor er å bli fylt av en enorm kjærlighet. En kjærlighet man ikke ante eksisterte. Det er ikke bare den kjærligheten du får for det barnet, men en kjærlighet fra Gud. Jeg tror at det er fordi der barnet kommer fra er det så mye kjærlighet. Jeg tror at barnet har med seg en liten bit av himmelen og at det er det vi føler når vi er  i nærheten av et barn. Jeg kan begynne å gråte bare ved å se en baby.

Tanken på hvor den nettopp kom ifra er overveldende.

Et lite barn bringer med seg denne kjærligheten og lar oss føle på denne kjærligheten som vi kjente en gang, og som vi stadig søker etter og som vi ønsker å vende tilbake til. Et lite barn gir oss håp.

Jeg er ydmyk overfor oppgaven jeg har som mor. Det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort, og kommer til å gjøre, men det er også det mest meningsfulle og gledelige.

En annen bra ting med å være mor at man kan forandre verden.  Søster Julia B. Beck, sa følgende: ” Det er i hjemmet kvinner har størst makt og innflytelse, derfor skulle siste-dagers-hellige kvinner skape de beste hjem i verden». Hvis man ønsker å ha innflytelse på verden, må man gå hjem og skape et godt hjem, med masse kjærlighet. Da påvirker du alle i ditt hjem og hvis alle i verden kom fra et kjærlig hjem med tilstedeværende kjærlige foreldre, ville verden vært et bedre sted.

Jeg har en liten erfaring som jeg synes illustrerer en mors innflytelse:
Da Eskil var baby, fikk han ikke et navn før han var 6 mnd. Vi synes det er vanskelig med guttenavn. Så de første seks månedene ble han kalt for alt annet enn et navn; bæbb, baby, bæbbosaurus, bæbbstalaizaer og mye annet. Men da han fikk sitt navn, var alle så vant til å kalle han for alt det andre at de gjorde det opptil han ble to år. Bortsett fra meg, som kalte han fra Eksil. En dag spurte Julian meg; «Mamma, hvordan vet Eskli at han heter Eskil når neste alle kaller han for bæbb?»
Jeg svarte: «Fordi jeg kalle han for Eskil».

Selv om hele verden vil gå deg imot, vil at barn huske sin mors ord og sin mors kjærlighet.

Hva skal man med barn? Og hva skal man med 7 barn? Hvem trenger syv barn?  Jeg føler at familien blir helt komplett for hvert barn vi har fått. ” der er du ja, det var deg vi trengte nå ” så i stedenfor å spørre ” hva skal man med barna?” Kan man heller spørre ”Hva skulle vi gjort uten barna?”

Som mor og også far, så har vi pga at vi har barn store muligheter til å vokse og utvikle oss. Vi blir brått smertelig oppmerksom på våre begrensinger når vi får barn, Det er ting vi ikke kan lære uten at vi har barn, og det er ting vi ikke kan utvikle på samme måte om man ikke har barn.

Barn lærer av oss og vi MÅ ta oss sammen mange ganger. De følger med og husker gjerne ting du håpte at de hadde glemt. Dette gjør oss til bedre personer. Spesielt har vi en enorm mulighet til å utvikle den gudommelige egenskapen ”Tålmodighet” når vi har barn. Mange ganger om dagen, får vi sjanse på sjanse til å utvise tålmodighet.

Det største jeg har opplevd er å få barn, å bli mor. Det er alltid veldig spesielt å få et lite barn inn i huset, en liten nyfødt baby. De kommer ikke alene, de har med enlger som beskytter barnet og moren. Å være omgitt av barn er å være omgitt av engler.

Sånn dalgidags sett, så er det koselig å være mor. Sist søndag, da det var morsdag, fikk jeg ett morsdagskort omtrent hvert 10. Minutt.

Det er veldig fint å være den viktigste personen i noens liv. Den personen med størst innflytelse. Far er også veldig viktig.  Men en mor er den som setter på plaster, og som henger tegningene opp på veggen.

Her en natt da Eskil sov, gryntet han og jamret seg i søvne, mens han sa ”mamma”.

Mannen min ligger nærmest døren, men likevel går barna rundt sengen for å komme til meg. Når det kommer barn inn til oss på natten så ligger alle på min side av sengen.

(Den ledige siden er min manns side av sengen, ved siden av er min side. Det ligger tre barn i sengen. Bildet er tatt idag tidlig).

Jeg er som en magnet, og det kan til tider være litt upraktisk, men som oftest veldig veldig gledelig.

Å være mor en guddommelig rolle og det er en sentral del i skaperens plan.

Jeg er så glad jeg er kvinne. Jeg har sagt til mannen min mange ganger at jeg synes synd på han som ikke kan kjenne liv inne i magen sin, for det er noe av det absolutt mest fantastiske jeg vet om.

Gleden ved å være mor, er å føle den beskyttelsen som er over oss som tar vare på små barn. Og gleden ved å være mor er alt det du får, som å føle den kjærligheten som kommer ved et lite barn, og også å føle kjærligheten fra et barn.

Familen- en erklering til verden, ble først offentliggjort på et hjelpeforeningens fellesmøte. Hvorfor valgte Det første presidentskap å å offentliggjøre den på et hjelpeforeningens fellesmøte? Etter å ha leste den opp ga han et svar på dette:

Han sa ”Dere er hjemmets voktere. Det er dere som føder barn. Det er dere som gir dem omsorg og hjelper dem å utvikle vaner for livet. Intet arbeid kommer så nært opp mot det guddommelige som det å ha omsorg for Guds sønner og døtre.

Hinkleys annenrådgiver tilføyde ” Fordi dere mødre er enhver families hjerte og sjel, var det passende at den ble lest på hjelpeforeningens fellesmøte først.”

Jeg er så takknemlig for å være kvinne, og alt det medfører.  Og jeg synes det er så fint at kirken lærer meg så mye om min verdi som kvinne og som mor. Det er veldig manglevare mange steder i verden i dag. Kvinnens og mors rolle blir nesten bagatellisert noen ganger.

Jeg er stolt og glad for å være en kvinne i Jesu Kristi Kirke, og jeg har et sterkt vidnesbyrd om min rolle som mor og hvor viktig det er og hvilken stor betydning jeg har som mor.