Min eldste datter har tentamen om Martin Luther i morgen, så i dag har jeg lest meg opp på emnet rundt Reformasjonen. Jeg kom også over hva synet på kvinner var på den tiden. Det var at de fikk ikke lov til å være smarte. Hvis du kunne noe, ble de anklaget for å være hekser, og da ble de jo brent eller druknet. Forferdelig. Det er interessant å se hvordan syn og oppfatninger har forandret seg gjennom tidene.
Jeg er så glad jeg lever i dag, i denne tiden. Jeg har lov til å være smart, jeg har lov til å mene noe. Jeg kan si akkurat hva jeg vil her i denne bloggen uten å få stort annet en eventuelle sure kommentarer. Men de er det ikke så mange av.
Jeg får lov til å være smart OG jeg får lov til å være hjemme med barna mine. Det å være smart betyr ikke i dag at man må ha makt, tjene penger, ha status. For noen betyr det kanskje det, noen er kanskje fortsatt litt der.
Men jeg ser for det meste at man kan være smart, men likevel velge å bruke ressursene sine i hjemmet uten å tape ære og stolthet. Jeg ser mange godt utdannede kvinner som velger å bruke sin tid og sine ressurser på barna og hjemmet, særlig når barna er små. Dette ser jeg mer og mer, og det er så mye spennende som skjer rundt akkurat dette nå for tiden. Jeg leser blogger, kronikker og bøker rundt tema mor-barn, og ettåringer i barnehage og om hva kvinner egentlig vil.
Jeg er så glad for at jeg bor i et land og i en tid der jeg kan være kvinne og mor på den måten jeg aller helst vil. Det har vært og er også mange steder i verden kvinner som lever i undertrykkelse.
Jeg beundrer og er veldig takknemlig for kvinner før meg som har banet vei til den verden jeg lever i idag.
Jeg skylder dem å leve mitt liv som kvinne akkurat sånn jeg vil, og ikke akkurat slik som samfunnet eller noen som helst mener jeg bør. Jeg skylder dem å bruke mine muligheter til å dyrke morsrollen på den måten jeg ønsker, fordi jeg har et valg. Jeg skylder dem å ta et bevisst valg og stå for det. Jeg skylder dem å være takknemlig over å være kvinne. Jeg skylder dem å være smart og tilegne meg kunnskap og ferdigheter.
Jeg er så glad jeg lever nå, og for at jeg kan være så smart jeg bare vil!
Hei Linda!
Takk for mange gode innlegg. Jeg er hjemme med minstebarnet nå, og opplever at jeg stadig får kommentarer på mitt valg. Akkurat som jeg fikk da jeg var hjemme med eldstemann. Jeg har en 6årig profesjonsutdannelse, som jeg ifølge noen «har kastet bort». Fordi jeg velger tid med barna, og fordi jeg ikke vil hoppe på karrierekarusellen. Har jobbet deltid noen år mellom barna, men har da søkt meg til jobber som ikke krever meg med hud og hår. Jeg kjenner hver dag på takknemlighet for at jeg kan være sammen med barna våre, og at min mann støtter meg og verdsetter jobben jeg gjør hjemme. Likevel gjør det meg trist at noen venner og andre deevaluerer meg, mitt intellekt og mine verdier. Da er det godt å lese bloggen din, og oppbackinga du gir! Ha en god dag:-D
Ja, det er fortsatt en tanke om at penger og jobb er viktigst. Men jeg tenker at akkurat det kan ikke jeg ta hensyn til, eller ta til meg. Jeg velger heller å fokusere på hva som foregår i min egen boble og trekker til meg gode ord og støtte fra andre som mener og føler som meg. Vi er faktisk en del, og det er kjempefint synes jeg! Er du med i gruppen vår på Face? «Hjemmearbeidende mødre».? http://www.facebook.com/groups/338028979591452/495209640540051/?notif_t=group_activity
Godt sagt Linda! Det er godt vi har lov å være smarte! 😉