Hva mannen her i huset egentlig gjør

Jeg skriver jo endel om hva jeg gjør og om morsrollen. Så jeg tenkte det var på tide med et innlegg om hva mannen min gjør her hjemme og om hans rolle i familien.

Jada, han steker vafler til barnas fryd!

Han står opp kl 0600 hver dag. Så kjører han eldstejenta til en studiegruppe (i regi av kirken vi går i) som er en time før skolen starter. Når han kommer tilbake, hjelper han til med å gjøre klar de andre skolebarna, og så kl 08-tiden kjører han dem til skolen.
Nå for tiden er det han som kjører siden jeg har baby hjemme som plutselig skal ha pupp.

Når han kommer hjem, har han og jeg en koselig lesestund sammen, der vi leser noe som kan styrke oss som foreldre og ektepar, eller vi hører på en tale fra en av generalkonferansene. (generalkonferanse avholdes i april og oktober hvert år og da er det lederende på generalplan som holder taler. Blandt annet er dette en anledning hvor vi kan høre Profeten snakke til oss).Vi snakker også om famliens anliggeder og hva vi fokuserer på i familien som helhet og som enkeltindivider. Vi pleier å drikke frukt-te mens vi gjør dette:)

Så er det til for jobbing. Han går hele veien fra stuen og inn på sitt kontor borti gangen. Der blir han til omtrent kl 1730. Men siden han jobber hjemmefra, hender det av og til at vi har tid til å spise lunch sammen. Det er koselig! Da kan både han og jeg og Eskil og Mika være sammen. Når jeg henter skolebarna, er det mulighet for at de minste kan være hjemme sålenge hvis han ikke har altfor mye å gjøre, og det er veldig praktisk. Og i dag var jeg på kontroll med babyen, og da trengte jeg ikke å ha med Eskil. Praktisk.

Etter jobb, hjelper han til med lekser, kjøkkentjeneste og legging. Han hjelper til med å følge opp at barna gjør de oppgaver vi har gitt dem.

Det er alltid han som legger 3-åringen. Det er noe av det beste han vet å gjøre.

Foruten alt dette praktiske så er det andre viktige ting han gjør som kanskje er det viktigste han gjør av alt:
Han er den jeg rådfører meg med. Han er den som trøster meg, som oppmuntrer meg og skryter av meg. Han bygger meg opp og støtter meg. Han har stor tro på mine evner som mor, og han overøser meg med komplimenter. Han sier han er glad i meg. Hver. Eneste. Dag.

Han koser med barna og får dem til å le. Han er engasjert og han er en kjempeflink veileder for barna. Han både sier og viser at han er glad i dem.

Han er veldig tålmodig med meg. Mer enn jeg er tålmodig med han. Der har jeg litt å strebe etter.

Kvinner han har jobbet sammen med eller hatt noe å gjøre i en jobbforbindelse, og som jeg har møtt, forteller meg at han snakker sååå pent om meg. Det merkes at de vet mye om meg og at de, gjennom han, har et veldig godt inntrykk av meg.

Han setter familien som sin førsteprioritet i livet.

Han har mange gode egenskaper, men de jeg verdsetter aller mest må være det at han er ydmyk og morsom. Ikke på en gang, da. Men når det passer seg. Han tar seg selv veldig uhøytidelig og det er morsomt. Vi ler mye. Han tar meg ofte med ut på date. I en lang periode var vi ute på date hver fredag. Det har naturligvis blitt litt mindre av det nå etter at vi fikk en baby i november. Det er litt upraktisk å ha med en baby på kino og sånt.

Han er min viktigste støttespiller.

Et motto han lever etter er: «Det beste du kan gjøre for dine barn, er å elske deres mor», og det er han flink til. Han behandler meg alltid med respekt og kjærlighet.

Nå som jeg har skrevet alt dette, tror han kanskje at jeg har tenkt til å fremme en diskusjon om noe jeg vil vi skal kjøpe eller noe. Haha. Eller at jeg har gjort noe dumt som å ødelegge en eller annen mac eller sånn. Men det har jeg ikke. Jeg ville bare fortelle om hvor uunnværlig han er. For Familien Hagen er ikke noe «Linda-prosjekt» men alt dette er noe vi gjør sammen i enighet. Det hadde ikke fungert så bra uten en slik livsledsager. Det er et ord jeg synes er så dekkende. Han er mer enn en jeg bare lever sammen med.

Han er også veldig god på rettskrivning, så når han leser igjennom dette innlegget, kommer han sikkert med tips om hvor jeg har skrivefeil. Han hater ord delings feil (hahaha)!

Ja, nok om han. Jeg merker at jeg kunne jo skrevet hele natten. Men alle har sikkert skjønnt at han er ganske viktig for meg og barna:) For ikke å snakke om uunnværlig!