Det er en gammel dame som pleier å vandre rundt i nabolaget her. Hun har mange meninger og betraktninger om samfunnet vi lever i. Hun har sett utviklingen gjennom mange år. Når jeg treffer henne begynner hun å prate og prater som om vi har hatt en samtale lenge allerede.
Sist jeg møtte henne sa hun:
«Ja, jeg synes ikke gifte par skulle jobbe fullt, jeg. De har jo ikke tid til hverandre. Familiene er jo nesten aldri sammen nå for tiden og se hvor mange som blir skilt.
Jeg skulle gjerne hatt 11 barn, men fikk bare to pga hjerteoperasjon. Det beste i livet mitt har vært all tiden jeg var hjemme med barna mine».
Akkurat det siste der, sier hun hver gang. Noen ganger når barna mine leker i hagen og lager liv, står hun bare å ser på dem, nesten lengselsfullt.
Jeg kan være enig med henne i at gifte par ikke burde jobbe fullt. Det krever mye å bevare et forhold, og spesielt når det har kommet barn inn i bildet. Det krever tid og mye tid og ennå litt mer tid.
Alle de som reduserer arbeidstiden gir et klart signal om dette, så mange er kanskje enige med henne?
De vil leve, nyte og ha tid til hverandre.
Visst må man ha mat på bordet, men man MÅ ikke ha hjemmekino og boblebad. Mange prioriterer annerledes når for tiden, ikke bare vi. Jeg synes det er en sunn trend.
Åh, jeg skulle gjerne jobbet mindre, og at mannen min jobbet mindre, men jeg tror ikke det hadde gått rundt for oss. Jeg har vært hjemme i et halvt år nå, og vi klarer bare så vidt å betale etterslepet av regninger, med det den første lønnen min som jeg fikk nå, som har bygd seg opp i mens.
Jeg er i hvertfall enig i at dersom et parforhold skal holde, så er det nødvendig å bruke tid sammen. Jeg tror nok det er stor forskjell på hva folk trenger for å holde de gode følelsene levende, å jobbe redusert vet jeg ikke om er en nødvendighet.
Det handler om personlige, dype verdier. Og å være tro mot dem og ikke det materialistiske presset mange opplever.
Jeg tror hele familien får mye igjen for at en av foreldrene er hjemme eller jobber redusert. Mindre stress om morgenen, mindre slitne foreldre. Jeg er overbevist om at økende skilsmisser og samlivsbrudd har en sammenheng med at vi har det for travelt i hverdagen, to slitne foreldre i fulle jobber. Krangling om hvem som skal gjøre husarbeidet, selverealisering og likestillingsmas.
Vår løsning er at jeg jobber 50% kveld (ca to kvelder i uka samt tredje hver helg). Dermed kan vi ha minste på ett år hjemme, og trenger ikke SFO til eldste. Mellomste på fem går i barnehage, men trenger ikke å ha lange dager. Kan være hjemme hvis han vil det og. De kveldene jeg er på jobb er pappaen «sjefen i huset» og de tre guttene våre digger å ha litt guttetid for seg selv 🙂 Og jeg syns det er helt greit å komme meg ut et par kvelder i uken og gjøre noe annet. (Slipper middagslagingen og leggingen når jeg er på jobb.. ;-)) Så for oss er det vinn/vinn for oss alle.
Jeg er ganske så enig. Er man begge i full jobb er man gjerne sliten og blir fort irritert når man kommer hjem. Så skal man lage middag, hjelpe unger med lekser, rydde litt, legge unger. Og når kvelden kommer sovner man på hver sin sofa 🙁
Jeg er veldig glad for at vi sitter i den situasjonen vi sitter i. At jeg kan ha maten klar når mannen kommer hjem fra jobb, slik at vi får mer tid sammen som familien før ungene skal legges. Veldig glad for at jeg har en jobb jeg kan gjøre når jeg selv føler for det, og at jeg kan gjøre det hjemme. Det gir meg masse dyrebar tid sammen med barna mine, og det er jeg veldig takknemmelig for.
Mange enslige med barn klarer seg på en lønn, så da burde to klare seg med 1,5 …… Er nok ens eget krav til hva en trenger som gjør at begge MÅ jobbe
Et fint innlegg. Jeg er enig med den eldre damen. Jeg er så glad jeg valgte barna fremfor mange andre ting og takknemlig for at vi fikk det til å gå rundt. Mindre luksus, ja absolutt, men i det lengre løp er det bedre allikevel. Om man kan få det til, er det et godt valg. Jeg har en blogg – skrevet på engelsk – med et innlegg fra en tid tilbake om akkurat dette. Om noen vil lese det: http://heidieljarbo.blogspot.no/2013/03/oppgitt-over-frstesiden-pa-aftenposten.html
Nå studerer jeg bare foreløpig, men jeg tror ikke jeg ønsker å jobbe 100% når jeg er ferdig utdanna, i hvertfall ikke mens vi har små barn. I vårt tilfelle er det ikke aktuelt at jeg blir hjemme, da det rett og slett ikke går rundt med kun en pastorlønn å leve på.
Har selv fem barn og jobber ikke fult. Bare en bitte liten bijobb på meg. Men det er nok jobb når lekser, mat og hus skal holdes 🙂 Liker å være hjemme med gjengen min