Siden vi har omorganisert så mye de siste dagene, tenkte vi at nå måtte vi gjøre noe annet. Så vi tok med 5 av barna til skogen. Ett av barna ville være hjemme, og et annet var med en venn til stallen. Så vi var to voksne og 5 barn.
Mika knøt vi fast på ryggen. Resten av oss gikk. Mika sovnet i bæresjalet. Det må vel ha vært irriterende å få håret mitt i ansiktet hele tiden. Det tenkte jeg ikke på.
Vi gikk den lange løypa, den kjeeeempelange løypa. Men alle gikk og gikk. Den var utrolig lang lang. Vi ble overrakset da vi etter kjempelenge kom til 4 km-merket. Og runden var 7, 5 km! Vi hadde altså hele 3, 5 km igjen og klokka nærmet seg 21.
Vi plukket litt blåbær også på veien. Og babyen byttet over til pappas rygg.
Mange fine biller i skogen!
Lilli var en vakker på-fugl med flotte «fjær»!
Vet ikke helt hva mannen driver med foran der, men ett eller annet er det han tuller med i allefall, som vanlig.
Jeg følte på forhånd at ambisjonene med en tur i skogen var veldig høye, for jeg var utrolig trøtt og sliten fordi jeg ikke hadde sovet så godt og barna hadde vært litt sånn overalt og rundt meg HELE tiden. Men jeg kviknet til da vi kom inn i skogen og ut av solsteiken. Det ble en kjempedeilig tur!
Så moralen er: Ikke ha for høye ambisjoner alltid når det gjelder hva man skal oppleve med barna, la bare opplevelsene komme.
De minste var så flinke og gikk heeeele den lange turen. Jeg tror vi kommer til å gå den turen igjen, jeg håper om ikke så altfor lenge. Blåbærene vi fant langt inni skogen var store. Der hadde nok ikke så mange vært å plukket:)
Jeg fikk tatt mange fine bilder av barna også:) Turen tok 2-3 timer.
Hørtes ut som en bra tur. Barn imponerer stadig med hvor langt de kan gå og hvor godt de liker å være i skogen. Så får man kanskje ikke plukket 20 liter bær når man har med barn, men det et kanskje ikke så farlig heller. Er nok mange som har høy terskel for å dra ut, men du har helt rett, det er bare å dra ut en ettermiddag, det trenger jo ikke være et heldagsprosjekt.