I kirken i går, der jeg er en av 3 kvinner som er ledere i klassen for jenter fra 12 til 18 år, ble det undervist om hva man kan gjøre NÅ for å forberede seg til en gang å bli en god hustru og mor.
Vi så først på en liten filmsnutt der forskjellige jenter snakket om mødrene sine, om hvor glad de var i moren sin, hvor mye mødrene hjelper dem med ting, trøstet dem, lyttet til dem og gjorde mye for dem, og var glad i dem.
Min datter på 14 er en av jentene i denne klassen og jeg kunne ikke la være å lure på hva hun tenkte om meg da hun så denne filmen.
Mothers and daughters (filmsnutten)
Jeg følte meg liten.
Jeg føler meg slett ikke som de mødrene som ble beskrevet. I alle fall ikke bare slik.
Jeg visste ikke på forhånd hvor mye som kreves av meg som mor. Men jeg vet at det er ekstremt viktig å være så bra jeg kan.
Døtre vil i mange tilfeller ønske og prøve å etterligne sin mor. Derfor burde vi være gode rollemodeller og forbilder. For uansett hvordan vi er, så er vi et forbilde. Det er om å gjøre å være et godt forbilde. For det er så mange forbilder der ute. Vi må gi våre døtre noe som er godt som de kan prøve å etterligne.
Jeg kan kalle meg heldig. Jeg er oppvokst med en god mor. Hun hjalp meg, beskyttet meg og var glad i meg. Jeg visste jeg var heldig, men ikke hvor heldig jeg var, jeg visste ikke hvor mye som krevdes av en mor. Det vet jeg nå, veldig, veldig godt. Derfor priser jeg henne veldig høyt og kaller meg heldig, faktisk velsignet som vokste opp med en slik mor. Hun er virkelig mitt forbilde og er en jeg ønsker å bli mer lik.
Mitt håp er at mine barn en dag vil kalle seg velsignet. (Blessed er et fint ord) som har meg til mamma.
Jeg feiler og jeg reiser meg igjen.
Av og til er jeg helt suveren.
Men ikke alltid. Av og til trenger jeg å si unnskyld. Av og til trenger jeg at barna mine tilgir meg.
Ofte på kvelden ransaker jeg meg selv og tenker over dagen som gikk og på hvordan jeg kan bli bedre, flinkere, mer tålmodig, gladere, mer kjærlig.
Jeg søker inspirasjon og veiledning til å kunne ta best mulig vare på barna mine, være en god mor.
En måte man kan gjøre verden til et bedre sted, er å være en god mor som dine barn ønsker å etterligne. Når de tar etter dine gode verdier og egenskaper, har du virkelig bidratt til noe godt i verden.
Et lite dikt til slutt:
«A Mother’s Love»
She sits there watching with beautiful Angel wings, through the stars from Heaven above, knowing the strength and power of a mother’s love.
You really couldn’t have known how much she loved you so for you still needed time to grow. The time passed and you were finally grown, with a daughter of your own this is when you finally learned the things she’s always known.
I looked into her tiny face with eyes so bright and blue, I stroked her downy hair, so soft and blond, this is when I really knew the strength of a mother and daughter bond. I really didn’t know how much you loved me until I had time to grow and have a daughter of my own.
Time will pass and she to might have a daughter of her own, this is when she will understand the things we have always known. She will look into her tiny face with eyes so bright and blue and she will stroke her downy hair so soft and blond, only then will she truly understand the strength of a mother and daughter bond.
Author: Jennifer Tucker
Flott skrevet. 🙂
Takk for det:)