Seriøse innstramminger

Databruk kan lett ta litt for mye av tiden. Det er en skikkelig uting. Det er som om man blir sugd bort til pc-en. Noen ganger må man stramme inn på bruken. Jeg snakker altså om barna. 4-åringen kan nesten mer om pc enn bestemoren, og han klarer fint å finne frem til det han vil på pappa og mamma sin mobiltelefon. Det er nyttig å lære seg å bruke en pc.
Men når det begynner å ta litt vel for mye fokus er man nødt til å gjøre noen grep.

Vi har erfaring med at for mye dataspilling gjør at barna blir egoistiske og hensynsløse og sure. Sure når de må slå av. Og de blir hensynsløse på den måten at de ikke bryr seg om annet enn det som foregår på skjermen. De kan til og med snakke surt til familiemedlemmene hvis de blir forstyrret. Og de blir egoistiske på den måten at de blir så opptatt av pc-en at de ikke gjør oppgavene sine, eller at de ikke bryr seg om å leke med søsknene – men vil heller holde på på pc-en. Søsknene blir rett og slett i veien.
Det skaper dårlig stemning i hele huset. Da har det gått altfor langt.

Det skal faktisk ikke så mye til før man kan merke dette.
Jeg vet om mange unge mennesker som bruker altfor mye tid på pc, facebook, youtube, minecraft etc. For mange går det sterkt utover skolegangen. Noen sitter opp til langt på natt (ikke her i huset).
Å gjøre lekser med pc-en på tar lengre tid tid enn å gjøre lekser uten facebook i bakgrunnen. Å sjekke Facebook innimellom stjeler tid og oppmerksomhet fra leksene.

I helgen snakket mannen min med en kvinne vi kjenner, som har en ung datter i slutten av tenårene. Det kom til et punkt der hun så seg nødt til å ta fra datteren telefonen i to måneder. Det var såklart ville protester fra datteren. Men etter to måneder kom datteren og takket for at moren hadde tatt telefonen hennes. Og på eget initiativ fjernet hun seg fra facebook i en måneds tid. Da hun så kom tilbake til facebook hadde hun fått et helt annet forhold til bruken av det. Ved å være uten telefon og facebook så hun hvor mye tid det hadde tatt fra henne. Jeg applauderer denne mammaen. Synes det var modig gjort av henne.

Kunne du ha tatt fra ungdommen din telefonen i to måneder?

Da min yngste bror var liten så han mye på Cartoon Network og slike kanaler. Foreldrene mine så seg nødt til å avbestille disse kanalene. Og da de ikke lenger var tilgjengelige sa han: «Åh, det var deilig, nå trenger jeg ikke å se så mye på tv lenger».
Barn blir avhengige av tv, pc, mobiltelefoner etc.

Vi har satt begrensinger på barnas pc-bruk.
De får ha tilgang i en time i løpet av dagen, dersom de er ferdig med lekser og oppgaver i huset.
De har hver sin log-in, og vi har programert det sånn at de ikke får logget seg på før et gitt klokkeslett. Og på et gitt klokkeslett logges det av automatisk.

Resultatet er at de leker mer med hverandre og blir mer oppmerksom på det virkelige livet, det livet som foregår rundt dem og ikke det på skjermen, som jo stort sett bare er unyttig informasjon.

Se på den videosnutten på linken over. Se om du kjenner igjen noe hos dine barn.
Selv om den er laget av Kirken vi går i, så er den aktuell for alle. Den viser hvor distrahert man kan bli av disse tingene, og hvordan det kan gå utover og skade viktige relasjoner i ditt liv.

For min egen del, merker jeg at jeg også kan bli distrahert av pc-en. Det er så mye jeg har lyst til å lese, og mye jeg har lyst til å skrive. Jeg må velge med omhu hva jeg bruker tiden på.

Eldstejenta har en laptop. Vi henter den hver kveld kl 2130-2200-tiden og hun får den tilbake neste dag når lekser og oppgaver er gjort.