Kaos på McDrive

Vi har vært på høstferie nå i høstferien. Vi har kjørt langt. Og når man kjører langt så trenger man litt mat. Det er ikke ofte vi spiser på McDonalds, men på turer som dette gjør vi det. For ikke å tape for mye tid, tenkte vi å ta McDrive-varianten. Det ble en smule kaotisk kan man si:

«Jeg håper ikke det er kamera der vi bestiller maten» sier mannen og da bryter eldstejenta og jeg (som begge sitter foran) ut i latter!

I den første stoppen vi kommer til i McDrive er det bare en stemme som tar imot bestillingen vår:
«Vad ska ni ha?» (Vi er i Sverige)
– «To Big Tasty menyer med sjokolademikshake»
«Vi har tyvärr ingen chokladmilkshake kvar».
-«Ok», litt diskusjon og så «Da tar vi en vanilje og en jordbærmilkshake»:
«Ok, var det bra så»?
(Ferdig nei, vi har bare såvidt begynt).
-«Nei, vi skal også ha 9 cheeseburgere, 1 BigMac (ikke meny), og 1 fanta og 6 sjokolademikshake. Å nei, det har du ikke nei…»

Jeg har allerede sagt ifra til horden i baksetene at det er tomt for sjokolademikshake, så: «Hva vil dere ha da unger»?
Det er det som er grunnen til at vi på forhånd finner ut hva hver av oss skal ha, så det ikke blir så mye mas i luka. Men nå ble det helt kaos:
Et av barna helt bakerst trykker seg frem og lener deg på hodet til en foran som blir helt hysterisk og skriker. To andre prøver å dytte dette barnet som er på vei forover tilbake til plassen sin. Det blir hyl og skrik samtidig som alle roper i kor:
«Jordbær, vanilje, fanta»!!!
Jeg som er mor klarer så klart å skille mellom hva hver skal ha, men pappaen har fått lettere panikk og kan ikke engang høre stemmen i luka.
«2 vanilje, 1 jordbær og en fanta» sier jeg rolig og sakte til han. Jeg prøver å være en rolig og avstressende mamma midt i kaoset.
«Nei, 5 vanilje» sier pappa irritert og kaster lappen der vi hadde skrevet hva vi skulle ha, bort på dashbordet.

«Ok, har vi fått med alt da», sier stemmen og begynner å ramse opp varene. Men pappa har jo krøllet og kastet bort lappen så vi får ikke fulgt med. Pappa ser bortkommen ut og svarer.
«Ja det er sikkert riktig».

I neste luke møter vi en blid og fnisete stemme med ansikt. Hun gjentar bestillingen nok en gang og da kan jeg korrigere de 5 vaniljemikshakene som nå skal være 1 jordbær og 4 vaniljemilkshaker.

Vi betaler og kjører til neste luke der det seiler inn i bilen; hamburgere og drikkebeger på rekke og rad.

De er så flinke til å passe på så de får med alt vi skal ha. Det er nok ikke ofte de får en så stor bestilling.

Vi parkerer bilen, så noen av oss får gått på do. Vi kunne igrunnen like gjerne ha gått inn og satt oss i restauranten.

I det vi skal til å spise sier pappa: «Jeg håper ikke de har kamera der vi bestilte maten».
Det er da vi begynner å le, når vi ser for oss det kaoset vi nettopp gjennomgikk. Det som  var høyst stressende og langt i fra morsomt der og da, ble brått latterkrampeføde.
Vi lo og lo!

Phu! Jeg tror at både vi og de som jobbet der den dagen fikk seg en morsom opplevelse.
Forresten så hadde vi glemt å bestille til ett barn også, så pappa måtte inn igjen. Og DA hadde de fått sjokolademikshake igjen!