Oj, tenk om hun virkelig mener det?!

Min 6 årige datter digger meg. 6-åringer gjør gjerne det, altså digger moren sin. Jeg er den beste hun vet rett og slett. Her en dag sa hun:

«Mamma, jeg vil bli akkurat som deg, jeg vil lage pannekaker som deg, jeg vil prompe som deg og jeg vil rydde som deg og være like snill som deg og ha sånt hår som deg og sånn rompe som deg, selv om du har jo litt stor rompe da, men jeg vil ha sånn rompe som deg for jeg vil være akkurat sånn som deg, mamma, for du er best»!

WOW, litt av noen ord! Man kan jo le av det med rompa og prompinga. Men seriøst, tenkt om hun mener det! Tenk om hun blir sånn som meg! Jeg er stolt av pannekakene mine, så det er helt greit, men hvis hun blir slik som meg, vil jeg synes det er bra?
Er jeg bra å ligne på?

Hver dag ser hun på meg og prøver å etterligne meg.
«Mamma, er jeg som deg nå?» Spør hun når hun står og steker sveler.

Vil jeg at denne fantastiske lille jenta skal bli lik meg?
Vel, jeg har en jobb å gjøre. Jeg må sørge for å være verdt å ligne på.  Hun skal tross alt bli mor til mine barnebarn, og de vil sikkert ønske å ligne på henne igjen, og deres barn på sin mor og slik går det fra generasjon til generasjon.

«Jeg vil bli som deg, mamma» er store ord. Det er også store ord å fylle.
Hvis alle mødre sørger for å være den beste mammaen de kan være, vil de være med på å påvirke generasjoner og å gjøre verden til et bedre sted.
Man går ikke rundt å tenker på det til vanlig, men det er slik det er.
Har du noen gang tenkt på den langvarige påvirkningen du har som mor/far?

Vi tar med oss den påvirkningen vi får fra våre foreldre og blander den med vår egen personlighet og tar med oss arven videre til våre barn, og slik går det gjennom generasjoner.

Hvis jeg er en fin mamma for døtrene mine, så vil mest sannsynlig mine barnebarn og oldebarn også få en fin mamma.

Så min lille 6-åring kan takke sin bestemor for at hun (ifølge henne selv) har en så fantastisk mamma, som lærte opp meg til å bli en fin mamma.

Den viktigste skolen i livet kanskje? Foreldreskolen!?

Som bitteliten var jeg elev, som ungdom og med småsøsken var jeg lærling, og de første årene som mor,føles det som, var jeg lærling.
Men nå er det jeg som er læreren. Nå er det jeg som skal lære mine barn og bli gode foreldre. Heldigvis har jeg hjelp fra min mann som er en fantastisk lærer for sine sønner.

Han er en slik mann som jeg gjerne vil de skal ligne på og er en slik mann som jeg ønsker at døtrene mine skal finne kjærligheten med.
Jaja, det siste her ble kanskje litt klisjè-aktig. Men jeg mener det!
Så, min datter sier «Jeg vil bli som deg, mamma», og jeg jobber iherdig med at det vil være et bra mål for henne.