Jeg har født alle mine 7 barn ved vaginal fødsel. Alle fødslene har gått fint og jeg har ikke trengt hverken sugekopp eller tang, selv om en av dem var en stjernekikker (baby som kommer med panna først istedenfor bakhodet. Hodeomkretsen blir da mye større).
Av smertelindring har jeg brukt lystgass og epidural. De fire første fødte jeg uten noen smertelindring annet enn varm dusj og varmt karbad, som jeg forøvrig syntes ble altfor varmt.
Her er nr. 7 nettopp født!
Det jeg liker alle best med å føde, er utpressingen.
Den lange ventetiden er over og snart skal jeg få babyen på brystet.
Den følelsen når hodet står i åpningen er ganske absurd, det sprenger på som bare det, men du vet at det er bare å presse på, det er eneste måten å få det overstått.
Det er ingen vei tilbake.
Den følelsen når resten av kroppen, den myke kroppen, sklir ut er helt ubeskrivelig.
Du vet at du er ferdig og barnet kommer på brystet ditt.
De intense timene og smertene (for de som holder på i flere timer da) er over og du får en helt uvanlig energi selv om du egentlig er fullstendig utslitt og klarer egentlig ikke å holde barnet. Men det klarer du, for det er jo babyen din.
En fødsel er en helt vanvittig opplevelse både fysisk og følelsesmessig.
Jeg kjenner en som har tre barn, men som ikke har kunnet føde vaginalt. Hun sier hun føler seg litt snurt for at hun ikke har hatt den erfaringen det er å føde.
Nesten alle jeg har snakket med som både har født vaginalt og fått barnet forløst ved keisersnitt sier at de mye heller ville ha født vaginalt om de kunne valgt, fordi det går mye kjappere «å komme seg igjen» etter en vanlig fødsel.
Jeg kjenner også noen kvinner som har hatt så tøffe fødsler at de ikke har turt å få et barn til med mindre de kunne få keisersnitt. Det er jo ikke noe godt å gå å grue seg til en fødsel i 9 mnd. Jeg har også perioder der jeg gruer meg veldig, og jeg har jo til og med normale fødsler!
Jeg har bare født 2 av mine fire barn selv, og de fødte jeg vaginalt med ot uten epidural.
Ærlig talt synes jeg ikke det var så inmari stas å føde. Der beste var vel å få det overstått. Er ikke så veldig baby-fan heller. Når de begynner å nærme seg året – det er da moroa starter. (Så hvorfor sende dem i barnehagen da????) Våre yngste har vi hentet i Kina og Korea, de var rundt året da. Faktisk synes jeg det var mer stas. Det å få et menneske i gave, en liten personlighet, den yngste kom til og med gående – helt merkelig fantastisk! Kunne faktisk levd et fint liv uten å ha født barn. Men uten å adoptere – nei, det hadde vært verre.
(Men jeg kunne selvfølgelig ikke levd et fint liv uten mine egenfødte barn. Det er jo ungene mine!!!)
Har hatt 2 fødsler. Begge vaginale og uten annet et lystgass. Den første gangen ble jeg satt i gang og fikk drypp. Var helt sykt grusomt med stormrier og jeg hadde så vondt på toppen av riene at jeg mistet synet. Det ble svart rett og slett. Måtte legges i narkose for å syes etterpå
Da tvillingene ble født (tok vannet for å sette den i gang) gikk det av seg selv. Skulle få epidural men de rakk ikke skru den. Tvilling nr 1 kom normalt og 3 min senere kom nr 2 med føttene først. Ikke ett sting behøves og jeg var i god form etterpå 🙂
Har har hatt tre vaginale fødsler, første med akupunktur (nåler i ryggen), andre med lystgass og tredje uten noe som helst.
Jeg er utrolig glad for at jeg har sluppet keisersnitt, en fødsel er en utrolig opplevelse! Kjenner så godt igjen det du beskriver Linda, den følelsen når hodet står i åningen og det sprenger som bare det, og plutselig glir kroppen ut og alt av smerter er borte vekk. Og ut kommer et perfekt lite menneske. At det er et skaperverker jeg i alle fall ikke i tvil om:)
Eldstemann, stjernekikker. Kun petidin og lystgass. Nr 2,3 og 4, ingen smertelindring siden jeg fødte så kjapt. Nr 5 ble født i badekar. Fantastisk atmosfære med dempet belysning og alt var bare så fantastisk. Med nr 6 satt liksom ikke fødselen ordentlig i gang før de tok vannet. Da åpnet jeg meg så kjapt på slutten at lystgassen ble min beste venn. Helt nydelig med lystgass!! Det skal jeg ha igjen hvis vi skal ha en baby til en gang. Lystgass fremfor mannen, faktisk! 😀
Faktisk hadde jeg petidin med førstemann:) Og så tok jeg en homeopatmedisin som heter callufyllum (vet ikke om det er riktig skrevet men) som skulle forberede kroppen på fødsel. Det var en bra fødsel uten noe hyling:)
Jeg har født tre barn. Første ble dramatisk selv med epidural, og sugekopp. Nr 2 pustet jeg meg igjennom helt til siste slutt uten så mye som en paracet i systemet, Nr 3 jobbet jeg lenge med før jeg mtte gi tapt og ta epidural. Men det viste seg at hun hadde navlestrengen 2 ganger rundt halsen slik at for hver rie jeg fikk så ble hun kvalt 🙁 Så hun var rimelig blå når hun kom ut 🙂
Uff da, stakkars liten som ble helt blå! Bra hun kom seg ut!
Jeg har født 2 barn vaginalt. Med første mann fikk jeg litt massasje og ett varmt bad som smerte lindring og med andre gikk det så fort at jeg ikke rakk noe som helst smertelindring. Selv om det ikke akkurat er noe drømme situasjon å ligge å føde, så har jeg absolutt hatt to drømmefødseler. Så er veldig glad for at jeg kun har fått lov til å føde normalt, selv om jeg begge gangene har gruet meg til fødsel:) for man vet jo aldri hva som kan skje.
2 barn, 2 veldig forskjellige fødsler. Førstemann var stjernekikker, veldig lang fødsel med ineffektive rier da jeg var så sliten. Satte seg helt fast i bekkenet, måtte forløses med sugekopp. Masse leger, full fødestue, mannen ble gratulert med å ha klart å holde seg på beina etterpå! Traumatisk fødsel hvor sykehuset i ettertid «ville rydde opp», da de uten oppfordring innrømmet å ha tatt endel feilsteg (spes med tanke på smertelindring), og kalte meg inn på samtale da småen var 12 uker. Neste barn kom 4 år senere. forløst ved keisersnitt. Fikk klare antydninger om at hun hadde et rart leie i magen, og ville antakelig vri seg i stjeretitterposisjon. Også veldig kort navlesnor, fikk da tilbud om keisersnitt. Det takket vi ja til, og har ikke angret på det da vi fikk såpass klare antydninger om at fødsel ville bli vanskelig. 2 veldig forskjellige opplevelser, men ja, hadde jeg kun valgt melllom vaginal (type normal, uten store komplikasjoner) og ks så er det ingen tvil om at jeg ville valgt naturlig fødsel. Å være operasjonspasient i tillegg til barselkvinne og ta seg av nyfødt baby med klare behov, er ingen lek. Tok ihvertfall 2 uker etter ks før jeg var helt uten smerter og kunne bevege meg noenlunde normalt. Ubehag lenge i operasjonsområdet. Men uansett måte: Fødsel er fantastisk, smerter glemmer man, men man glemmer aldri den følelsen man har når babyen endelig er ute. Det er helt fantastisk å se babyen for førse gang, pure love 😀