Jeg er et mesterverk!

En dag i april 1978 kom en liten jente til verden; sprellende, skrikende, ti tær – ti fingre. Perfekt. Et mesterverk! MEG!

4 år, jeg er en prinsesse, så søt, så pen, så perfekt. Fortsatt et mesterverk.

10 år, jeg begynner å se at jeg ikke er som alle andre. Alle er ikke helt like, noen har rett hår, noen har krøller, noen er lange, noen er korte, noen er tykke, noen er tynne. Men jeg er fortsatt et mesterverk.

17 år, jeg er alt annet enn perfekt, jeg er stygg, jeg er tjukk, jeg er feil, håret er feil, lårene er feil, armene er feil, alt er feil. Men jeg er fortsatt et mesterverk, om jeg bare kunne sett det.

20 år, jeg blir mor, jeg er glad, jeg er sterk, jeg har blitt en stor erfaring rikere, jeg kan overvinne stor fysisk smerte. Jeg er et mesterverk.

25 år, to barn til har kommet til meg. Jeg er forandret, magen er forandret, hoftene er blitt litt bredere, brystene er forandret, smilet er stort. Jeg er et mesterverk.

30 år, enda to barn. Det snakkes om å kunne operere for å bli som før igjen. Det snakkes om å bli ung igjen, bli vakker igjen, bli flat igjen. Men jeg er allerede et mesterverk.

35 år, det er der jeg er nå. Jeg liker kroppen min, jeg skjemmes ikke. For første gang på så lenge jeg kan huske. Jeg er et mesterverk!

Jeg har ikke alltid vært snill mot meg selv, jeg har ikke alltid likt meg selv og hvordan jeg ser ut. Jeg har vært og er omringet av krefter som forteller meg at jeg ikke er bra nok, ikke fin nok. Jeg kan alltids operere bort overflødig hud etter mine 7 fødsler, og jeg kan fikse på nese, på tenner, på øyne, på kinn, på rompe, på lår.
Reklame forteller meg at jeg kan få akkurat den kroppen jeg alltid har ønsket meg. Jeg kan bli sprek, jeg kan bli sexy hvis jeg bare…..

Jeg har dratt meg selv ned i støvlene og vært ulykkelig og utakknemlig. Enda jeg var et mesterverk. Jeg sultet meg, jeg overtrente, jeg var undervektig i følge BMI. Jeg risikerte å ødelegge meg sånn at jeg ikke kunne sette andre mesterverk til jorden. Jeg kastet skolematen min,syntes jeg var stygg, fortjente ikke å spise, jeg straffet meg selv, klarte nesten ikke å løpe, jeg mistet hår, jeg frøs og jeg gråt.
Jeg ser på min 15 årige datter og tenker – Et mesterverk! Hun er så vakker, så perfekt! (Om hun bare kunne se det selv).

Jeg vet det nå, at jeg er det mest fantastiske av alle skaperverk. Akkurat som alle andre mennesker.
For mine døtre vil jeg være god mot meg selv. Jeg vil være glad i meg selv og i alle forandringene som har skjedd med min kropp som følge av å ha bragt flere mesterverk til jorden. Hvor fantastisk er det ikke at huden min kan strekke seg og romme et lite menneske, et lite mesterverk til!?
Jeg vil ta vare på kroppen min så jeg kan holde meg frisk så lenge jeg lever. Jeg vil trene og spise sunn mat, men jeg vil også kose meg med kake og le og ha det fint og vise at livet er mer enn å strebe etter å passe inn i et bestemt mål, slik jeg gjorde før.

En venn av meg delte noen fine tanker om dette:

Det er veldig interessant å se hvordan et nyfødt barn utvikler seg. Hvordan vår himmelske far har tenkt ut hvordan våre kropper skal fungere. Når jeg står opp om morgenen gir hjernen signaler til kroppen om at jeg må stå opp. pusse tenner, spise osv. Jeg merker aldri selv at hjernen sender signaler rundt i kroppen hver gang jeg beveger meg. For et utrolig mesterverk.

Nå som det er advent leser vi en adventshistorie som heter «Julemysteriet» Av Jostein Garder. Dette handler om en jente som heter Elisabeth. Hun reiser gjennom tiden, sammen med noen engler, de er på vei for å møte Jesusbarnet. De snakker om hvor bra fantasi Gud har. Dette sier engelen Efiriel:» Guds fantasi er like uendelig som det er uendelig mange stjerner på himmelen. Ingen engler er helt like, og det er jo ingen mennesker heller. Det kan saktens lages tusen helt like maskiner. Men de er også så lette å lage at selv et menneske kan klare det». Til slutt sa engelen Efiriel noen ord som Elisabeth gjemte i sitt hjerte. «HVERT ENESTE MENNESKE PÅ JORDEN ER SOM ET HELT SKAPERVERK FOR SEG».
–

Noen kan gå opp høye fjell, for andre holder det med og gå til butikken. Det viktigste er at vi utvikler den kroppen vi har fått. At vi tar vare på den, vi vet selv hva vi mestrer og hvor langt vi kan presse oss selv.

Jeg har en nevø i Usa som ble født med en hjernesvulst, han har flere handikapp som gjør det vanskelig for ham å bevege seg. Men tross alle sine problemer, er han med på «special olympisk». Den gleden han viser når han konkurrerer, er et utrolig eksempel for andre. Han prøver det beste han kan tross sine problemer. Han viser alltid en glede og takknemlighet for den han er.

Jeg synes det var noen fine tanker hun delte. Jeg tenker ofte på hvilke signaler og budskap vi voksne sender ut til unge jenter. Jeg syntes det var ganske vanskelig da jeg var tenåring, og jeg tror kanskje det er enda vanskeligere nå. Musikkvideoer er dristigere, motepresset er fortsatt stort. Slankepiller, dietter, plastisk  kirurgi og botox er vanlig for vanlige mennesker og ikke kun for Hollywoods toppskuespillere.
Når kroppen har blitt «ødelagt» av å ha båret frem barn, kan man få fixet på det. Ingen skal behøve å måtte gå rundt med overflødig hud så man ikke kan vise seg i bikini.

Jeg husker i starten da jeg hørte om noen som hadde operert magen for at den skulle bli flatere, så syntes jeg det var litt rart. Jeg tenkte at plastisk kirurgi var en helt fantastisk ting for de som av ulike årsaker trengte «reperasjon» f.eks etter en ulykke eller noe slikt.

Men nå er det altså helt vanlig. Jeg kjenner flere som har gjort plastiske inngrep uten at de har vært i noen ulykke, men for å pynte på fasaden.

Det er greit at muligheten er der, men jeg tenker litt på budskapet man sender ut til unge jenter. Man trenger ikke å overdrive bruken av disse tilbudene.

Og i møte med andre mennesker, andre kropper, andre mestserverk – vi må ha respekt!
Vi må ha såpass stor respekt for oss selv som et mesterverk og for andre som mesterverk på en slik måte at vi behandler andre pent både psykisk og fysisk uansett hvordan de ser ut og hvordan de er. Dette må vi lære barna våre! Hvis vi lærer dem at de er fantastiske og innprenter det i dem, så kanskje de vil se på andre som fantastiske også.

Min venn sier videre:

Vi alle har vanskelige tider, vi alle har prøvelser. Vi kan ha kropper som ikke fungere riktig, da blir dette en prøvelse for oss. Ingen av oss er like, det er ikke meningen at vi skal ha samme kropp som naboen.

Hvis det er noe galt med bilen vår, drar vi på verkstedet å fikser det. Jeg har følt at min kropp ikke har vært bra, da fikk jeg hjelp til å innse, at hvis jeg skulle føle meg bra måtte jeg selv jobbe for det. Akkurat som jeg reparerer bilen hvis det er noe galt.

Det er ikke noe som er så deilig som å føle at man får en friskere kropp, at man orker mer. At man kan løpe opp en bakke som man ikke klarte før.

Å ha respekt for kroppen sin er også å ta vare på kroppen sin, og å gjøre det som trengs for at man skal ha en så frisk kropp som mulig. Da må man ta kroppens signaler på alvor og dra til legen hvis man trenger det og hvile hvis man trenger det. Man kan også si «nei» til ting man kjenner at man ikke orker.

Til slutt noen morsomme sitater om kroppen – sagt av barn:

• En bestemor er en som hele slekten har kommet ut gjennom. 
Da er det ikke så rart om hun blir litt slaskete i skinnet. –  Viktoria 9 år
• Eldre kan ikke få barn. Deres eggstokker har sluttet 
og dessuten har mannen problemer med protesen.  – Petter 9 år
• Mannen slutter aldri å lage celler men han kommer i en slags alder han også. Det kalles panikkalderen. – Stina 9 år
• Kvinner består av eggceller – også tenker de mer. – Siri 6 år
• Det er ikke bra for gravide kvinner å ha egglikør i urinen. – Tove 8 år
• Det som er viktig for mødre, er at de får barn. 
Hvis de tilfeldigvis er så uheldige å ikke få barn,
 må de være alenemødre hele livet. – Jan Rune, 6 år
• Når jeg blir voksen vil jeg bli akkurat som pappa, bortsett fra at jeg ikke vil ha hår over hele meg – Jan, 8 år
• Jeg er så glad for at jeg er født av mamma og pappa, 
det må være fælt å bli født av noen man ikke kjenner. – Maria 6 år
• Hvis babyen har gjort noe veldig bra, skal man rose den – selv om det lukter. -Emil 6 år
• Jeg kan ikke helt forklare hvorfor besteforeldre er så ok. Men det er noe ved dem.  – Carl, 9 år
• Bestemor har så gode klemmer. 
Hun er myk og lukter som en kosebamse. – Siri 5 år.

Ha en super dag, vær snill og god mot deg selv og andre! DU er et mesterverk!

Linda