Forever alone i vinterferien

Nå er vi helt forever alone, som ungdommene sier. Det går ekko i veggene her hjemme. Vi er helt alene; pappaen, Mika og jeg.

Eldstemann er på tur, og de 5 andre er på vinterferie hos bestemor i Fredrikstad.
Jo altså vi er jo ikke helt forever alone, for vi er jo oss tre her hjemme. Men det er jo ikke dette vi er vant til. Det pleier å være fullt av liv her, masse lyd, mange barn. Mika pleier å ha mange som vil kose og leke med han hele tiden.
Nå er det bare kos fra mamma og pappa han får. Det virker som han liker det da. Han er også en veldig foretaksom liten fyr og han finner alltid på noe. Dessuten har han jo kattene også, som både koser og leker.

Mika har sovet ekstra lenge på dagen i dag. Det at ingen lyder og bevegelser truer søvnen hans kan jo ha noe med å gjøre at han fikk sove så lenge i dag. Og hva gjorde jeg da?
Jo, da leste jeg i «Det stille mammaopprøret», av Laila Fresjarå Foldvik. Kjempebra bok!

Jeg fikk også ryddet og ordnet masse i underetasjen her, der blant annet vaskerommet, to soverom, et bad og tv-stua er. Det var en utrolig opplevelse å få holde på så lenge uten at noen snakket til meg.

Etterhvert våknet Mika og det var fint å få en så koselig pause.
Nå skal jeg ikke gjøre så mye resten av dagen, bare spise middag.

Det er også en rar opplevelse, det å spise middag med 3 personer! Hvordan lager man middag til kun TRE personer liksom? (En av dem er til og med baby, så i praksis er det bare TO personer!) Det har jeg kommet helt ut av.

Men jeg nyter roen også altså, jeg gjør det. Det går helt greit. Det er bare fryktelig stille her. Men jeg skal vel kanskje hente noen hjem i morgen, hvis de føler seg ferdig med å være på ferie hos bestemor da.