I år søkte jeg barnehageplass for Eskil. Jeg søkte 60 % fra høsten av. Han fikk plass som jeg regnet med.
Men jeg syntes 60% var mye for oss, så jeg takket nei. Men så tenkte jeg at kanskje om han kan ha 40 % så kunne det gå, og jeg tenkte at det var passe dose for han og meg.
Jeg spurte barnehagen om han kunne få 40% istedenfor. Men det kunne han ikke, for de ville aller helst ha 80 og 100% plasser.
Jeg slo det fra meg.
Men så fikk jeg en mail om at de hadde hatt opptaksrunde nr 2, og at de etter dette KAN tilby en 40% plass. «Så bra» tenkte jeg. Men var ikke helt enig med meg selv. Etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at jeg aller helst vi ha han hjemme det siste året også.
Dermed ble det et «nei takk» fra meg.
Eskil er med på det meste jeg gjør, og vi drar hit og dit og har det morsomt og koselig. Og nå som Mika er blitt såpass stor har også de to svært stor glede av hverandre.
Eskil stempler. Dette syntes han var gøy og han har lært seg de fleste bokstavene i alfabetet.
Når barna nærmer seg skolestart pleier jeg å ha litt mer «skoleaktige» aktiviteter innimellom der jeg ser de er nysgjerrige. Og Eskil er veldig glad i bokstaver og tall, derfor er vi godt igang med å lære bokstaver. Han kjenner igjen de fleste og snart vil jeg prøve så smått å sette de sammen til ord. Han er igang med det faktisk. Han skriver inn i søkefeltet på dataen det han søker etter. Noen ganger skriver jeg på en lapp først, for det er jo noen ord som er litt vanskelige og lange, som f.eks Minecraft og Gatelys.
Vel, så blir det førskole hjemme i år også!
Hvordan fungerer dette med andre barn og knytte nettverk/bånd? Har tenkt tanken mange ganger selv, for jeg syns det er for mye lærdom i barnehager flest, fornye fokus på at barn skal lære det enig det andre. Og jeg selv mener barnehagen er til for å leke og få venner.
Men selv velger jeg likevel barnehage om en god stund fordi jeg ikke kjenner noen med barn i samme aldersgruppe. Og jeg syns det er viktig at han har barn å leke med og har venner den dagen han skal starte på skolen.
Hei! Jeg tror ikke man skal undervurdere seg selv som mor og hvor god lekekamerat man kan være for barnet sitt. Det er veldig verdifullt alle de opplevelsen man kan ha sammen. Og når har man mest tid til det? Jo før de begynner på skolen (dersom man er hjemme med barnet da). Jeg har hatt barn i snart 16 år, og har gode erfaringer med at de ikke har vært i barnehage. Det er også verdifullt å kunne få leke med andre barn, men jeg tror det er viktig å ikke se på dette som et så enormt behov at barnehage er den eneste muligheten. Man må jo se an i forhold til hvor mange søsken barnet har og om det er mulighet for å treffe andre barn. Men jeg tror ikke at fulltid i barnehagen er et must. Det er det ikke for oss. Eskil har søsken som han leker mye med når de kommer fra skolen. og han leker med lillebror. På søndager er vi i kirken og dere er han i klasse med flere andre på sin alder. Noen ganger møter vi andre jeg kjenner som han også kan leke med.
De begynner tidsnok i barnehagen, og siden de nå begynner når de er 6 år, så skulle det første året være en myk overgang til skolegangen. Men det har nå blitt mer og mer vanlig skole.
Det krever litt mer av meg som mor når jeg har barna hjemme slik, men det har gått seg til helt naturlig. De er med litt i husarbeid og så er vi ute på tur. Jeg koser meg veldig med dette altså! Både jeg og barna nyter godt av denne tiden.
Jeg syns det er godt å se at det fins andre stemmer enn de som mener man må ha ungene i barnehage ellers blir de samfunnstapere. Her har vi både fire-, to- og ettåringen hjemme, og for et søskenforhold de har! Mange er så opptatt av at de bør ha vært i barnehage før de skal på skolen, men spiller det egentlig noen rolle om sosialiseringen kommer før eller etter skolestart? Det er som å si at om de ikke er sosialisert/institusjonalisert før seksårsalder så er skipet på en måte seilt..
De blir fort nok kastet ut i «verden» 🙂 Er du med i «Hjemmemammaer» på Facebook? Hvis ikke, finn siden og be om å bli medlem:)