Det er fredag, ikke noe lekser og alle er motiverte for å gjøre en innsats i huset sånn at vi kan kose oss sammen senere i dag.
Alle går til «oppgavestasjonen» for å finne ut hva som er deres oppgave.
Eskil er spesielt ivrig med oppgavene sine. Han har altså tørket støv av pc-ene, tømt oppvaskmaskinen sammen med meg og tømt papirsøppla. Og skal hjelpe til med middagen.
For hver oppgave han ble ferdig med kom han å spurte: «Hva skal jeg gjøre nå da mamma?»
Eskil løste papirsøppeloppgaven på egenhånd. Og det med med glans og han fikk masse velfortjent skryt og takk etterpå.
Det er så godt å se barna mester ting. Det hadde tatt meg 1 min. å kaste alt dette selv. Men måten han vokste på ved å løse oppgaven helt selv var fantastisk å se på. Og da han var ferdig, var han veldig klar for en ny oppgave. Jeg så stoltheten i hele ansiktet hans!
Og så hjalp han til med middagen. Han har hatt kjøkkenet denne uken, og ingen har egentlig gjort oppgaver daglig akkurat denne uken, pga premierefest med «Familieliv» og premiere og sånt. Så alle måtte gjøre alle oppgavene for uken i dag.
Når begynner du og hva er start oppgavene deres?
Ja henger meg på hun over. Hva er oppgavene for de på feks 4 år?
Hadde vært supert om du ville delt alle oppgavene du har på lappene:) super ide nemlig!
Er det noen form for belønning for å gjøre tingene eller blir det mye masing for å få gjort det? 🙂
Man må bare prøve seg frem hvor man skal begynne. Men en ting har jeg erfart og det er at man skal ikke undervurdere hva de kan får til altså! Mia vasket vinduer da hun var 7 år, og hun var faktisk veldig flink. Det gjelder å la de prøve forskjellige ting og finne deres styrker.
Når jeg fordeler lappene i lommene deres, så legger jeg i det som trengs å gjøres, og gjør det også noe utifra ferdighetsgrad på barna. Det blir f.eks for vanskelig for Eskil å støvsuge bilen uten hjel. Så da venter jeg en uke med den oppgaven sånn at den faller på et større barn. Der rullerer nemlig fra uke til uke hvilke områder hvert barn har ansvar i.
Men alle kan få oppdraget om å vaske dusjen. f.eks. Men jeg forventer ikke mer enn at de gjør en bra innsats. Jeg forventer ikke samme resultat av 4 åringen som av 15 åringen liksom. Det viktigste er at de bidrar med det de kan og gjør sitt beste. Kun da kan de få den herlige følelsen av at de teller og at jeg klarer meg dårligere uten dem. Og de føler seg stolte og nyttige og flinke.
Det med belønning er vanskelig. jeg opplever at det blir mye styr og mas egentlig. Men i det siste tester jeg ut månedslønn. Da får de 100 kr hver. De eldste får eller etter behov også, f.eks om de skal på kino med venner og sånn.
Men belønningen er egentlig at vi alle får det mye koseligere her, det er den viktigste belønningen:)
Åh så smart!! Jeg skal jaggu sette meg ned å lage små oppgave for 3 og 5 åringen. Det ville hjulpet masse på om de hjalp til litt. 5 åringen kan f.eks rydde og støvsuge rommet sitt. Det har han gjort før. Og 3 åringen kan rydde sitt rom og legge klesvask på vaskerommet. Åh, så glad jeg ble når jeg se at Eskild også hjelper til hjemme.
Du er en inspirasjon <3
Eskil er faktisek kjempeflink! Han føler seg så stor når han får ansvar. MAn må bare prøve seg frem på vanskelighetsgraden. Jeg tenker at de kan godt ha noe å strekke seg etter. Og så er det ingen krise om det ikke blir gjort perfekt. Hovedsaken er jo at de gjøre NOE, og så er de underveis og blir flinkere og flinkere:)
Takk for kompliment!