Av og til får jeg bare så nok, jeg blir så lei liksom. Lei av å lese om meg selv, skrive om meg selv, livet mitt. Det tar så mye tid noen ganger. Det er så kjedelig å hele tiden tenke på at jeg må blogge. Noen ganger vil jeg ikke engang åpne bloggen. Orker ikke!
Noen ganger tenker jeg at jeg aldri skulle ha startet med det i det hele tatt. Hvorfor skulle noen gidde å lese min blogg liksom? Hva er så interessant eller morsomt med det? Jeg har ikke et sånnt veldig spennende liv at det gjør noe heller.
Jeg tenker noen ganger at jeg like gjerne bare kan droppe å blogge. Ikke bruke tid på det. Jeg har ikke så veldig mange lesere at det gjør noe. Kommer aldri til å tjene fett på bloggen.
Men så, hver gang jeg tenker sånn, og jeg tuller ikke, men hver gang så kommer det enten en kommentar på bloggen, på facebook, eller på mail som sier hvor mye og hvorfor de liker bloggen min. Her er et par slike kommentarer:
Heidu! Takk for at du skriver om livet med storfamilien, er ikke så med i bloggverden og ikke har vi Tv-kanaler heller, men leser et og annet innlegg på babyverden sine sider, men har savnet innlegg som ligner min egen hverdag, hilsen hjemmeværende fembarnsmor på Møre!
Hei! Det er så bra at du skriver det du skriver. Vi trenger virkelig noen som viser at det er mulig å være hjemme med barna og ta seg av familien på den måten. Du er på en måte en foregangsperson, en pioner! Sikker på at mange kommer til å takke deg en dag for at du stor frem med dine verdier. Der ER jo viktig å prioritere barna våre! Takk for at du deler med deg. Du er en inspirasjon!
Hei, jeg liker bloggen din. Jeg pleier ikke å kommentere her, men jeg vil bare si at jeg synes bloggen din er viktig og inspirerende. You go girl!
Dette er bare noen få slike gode kommentarer. Så det finnes faktisk noen der ute som mener at bloggen min er viktig, at jeg er inspirerende, og at det er en god ting at jeg viser frem måten jeg lever på. Det er veldig motiverende for meg.
Jeg blir jo veldig glad av slike kommentarer også! Som blogger blir man noen ganger litt for opphengt i lesertallet, kanskje mer opptatt av det enn de som faktisk leser bloggen. Det er synd, for da mister man fokus.
Det må jeg slutte med, jeg må blåse i å sjekke lesertallt, det burde egentlig være uvesentlig. Og det var heller ikke en ambisjon å bli en berømt og stor blogger da jeg startet. Faktisk startet det som en interiørblogg og hadde ikke noe med familie å gjøre, men så bare ble det slik.
Jeg skriver om livet slik vi lever det og for de som ønsker å lese om det. Jeg er også veldig smigret hver gang jeg får en ny «likes» på Facebokksiden min. Jeg sanker ikke «likes» eller tigger etter det, så jeg ser på hver eneste likes som en «Award». De har faktisk trykket «liker» fordi de liker bloggen min, og ikke bare fordi de skulle være med i en konkurranse.
Noen ganger hender det at jeg skriver et innlegg som får mye oppmerksomhet gjennom delinger også, og det er utrolig smigrende!
Jeg lever av gode kommentarer! Det gir meg mye motivasjon til å fortsette å blogge. Så tusen takk for hyggelige og oppmuntrende kommentarer angående bloggen og det jeg formidler. Det betyr mye for meg!
Hei du:) NÅ fikk jeg veldig lyst til å kommentere jeg og! Burde vel kanskje skrevet før, for jeg syns du er veldig flink til å skrive og jeg (som ikke har startet med familielivet enda) synes det er utrolig inspirerende å lese det du skriver! Så ja, jeg håper du fortsetter, så skal jeg bli flinkere til å kommentere!
Klem Lisa (25 år) ☺️
Takk Lisa! Så morsomt å høre at noen som ikke har barn enda leser her på bloggen min:D Og jeg ser frem til flere fine kommentarer fra deg:)
Klem!
Hei.. Ikke så ofte jeg kommentere, og burde sikkert bli flinkere til det. Skjønner jo at du som deler så mye med oss kan ha behov for noe tilbake… Jeg kan jo si at din blogg er den eneste jeg leser fast. Er innom noen andre også av og til – som casa kaos som du nevner, men det er are din jeg leser alt av.. Så for min del kan du gjerne skrive mer:-)
Jeg har en liten attpåskatt på 6 måneder nå som jeg skal være hjemme med så lenge jeg klarer… og da er du til stor inspirasjon. Både fordi jeg får støtte i valget med å være hjemme og ikke sende i barnehage, og fordi jeg får tips til hva vi kan finne på om dagene.. Leser gjerne mer om hvordan du legger opp dagene, og hvilke aktiviteter du har for de minste:-)
Ha en strålende dag, og så «sees vi» på tv i morgen:-)
Takk! Fint å høre at du inspireres av at jeg har barna hjemme. Og litt dumt nesten at det må være en ting man på en måte på inspireres til, for det sier noe om hva som er normen i samfunnet. Siden du er fast leser (tusen takk for det også) så vet du jo hva jeg mener om den biten. Det mest naturlige for meg er jo å være hjemme med dem. I alle fall så lenge vi får det til å fungere og gå rundt, og det har vi jo fått til å snart 16 år nå, så det går nok en godt stund til:)
Jeg er jo smigret over at du leser alt jeg skriver, så selvgølgelig skal jeg skrive mer for deg:)
Bra tips til nye innlegg. Jeg vet ikke alltid hva lesere lurer på, så jeg setter stor pris på innspill der:)
Yess, vi ses på tv i morra:D
Klem!
Vær så snill og ikke slutt. Du er faktisk den eneste bloggen jeg gidder lese. Jordnært og fint uten alt det påtatt trendy mikkmakk. Det virker som et koselig liv dere har. Jeg er godt voksen og har ingen barn hjemme. Det høres så trivelig ut med hele huset fullt.
Åååå takk Linda (navnesøster og alt!). Ja, det nytter ikke å pynte på liver her liksom. Noen ganger når jeg skal ta et bilde, så ser jeg jo at det kan være både rot og søl i bakgrunnen. Men jeg kan bare ikke alltid ta hensyn til det, for da kan jeg jo aldri ta bilder, haha! Da er det bra å høre at det er greit. At jeg ikke trenger å pynte på ting for at dere skal like bloggen og bildene. Selv blir jeg lettet av å se et bilde mer rot. Da føler jeg meg ikke så alene:)
Det er veldig koselig å ha huset fullt. Bare så synd at det må ta slutt en dag:) Kan jo ikke produsere barn for alltid heller.
Jeg tror jeg er en sånn «typisk leser»….. jeg leser absolutt ALT du legger ut, men er dessverre ikke flink nok til å kommentere, gi tilbakemelding eller «like».. Hvis du fortsetter med bloggen din, så LOVER jeg å skjerpe meg, (og dele bloggen din). Avtale?
Ok, det er en deal:D Smigret over at du leser alt jeg legger ut!
Jeg liker veldig godt å lese blogger din. Har lest den lenge og sjekker her dag om det er kommet et nytt innlegg. Fått mange ider og tips. Og det er spennende å lese om storfamilien. Er selv mamma til tre gutter og er hjemmeværende.
Så utrolig koselig å høre at du liker bloggen min. Skjønner at det er spennende å lese om en stor familie, jeg har det også sånn med enda større familier enn det vi har. I påsken var det sjelden mer enn tre barn hjemme til enhver tid, og da oppdaget jeg hvor stille det var. Jeg tenker jo ikke over til vanlig at vi er mange, for vi er vant til det og det er blitt helt normalt for oss. Men oppdaget i påsken og spesielt da alle var tilbake igjen at vi har det ikke heeelt normalt:)
Kult at du også er hjemmeværende, hvor gamle er guttene dine?
Du er min mentor, og min store hjemmemamma Guru, men det vet du jo 🙂 Må ikke stoppe å blogge altså 🙂 Stå på snuppa. 🙂
Du er jo så god da! Hehe. Det er så morsomt med deg, for vi er blitt så godt kjent enda vi kun er blitt kjent gjennom bloggingen! Det er kult! Må treffes igjen:D
Klem<3
Ja, det må vi absolutt 🙂 Gleder meg allerede 🙂 Bare si ifra en dag det passer:) ta gjerne med deg eskild og mika 🙂
Gleder meg til morgendagens episode ❤️
Husker ikke helt hva morgendagens episode er, men tror det blir noe rart:) haha….uff.
Det er alltid koselig å få disse oppmuntrede kommentarene! 🙂
Absolutt, veldig motiverende og oppmuntrende:D
Hei!
Titter innom bloggen din hver dag, og jeg er hver dag like spent på om det har kommet et nytt inlegg. Innser nå at jeg er aaaltfor dårlig til å legge igjen en liten hilsen på det arbeidet du har lagt ned i å publisere blogginnleggene! Jeg er ei ung jente i 20-årene uten barn, men finner likevel alle innleggene dine interessante. Dersom det er mulig, kunne jeg gjerne ønsket å høre litt mer om deres religiøse bakgrunn – dersom du ikke synes det blir for personlig. Har i så fall forståelse for det 🙂
Hei! Morsomt at en ung jente som deg er innom bloggen på jakt etter nye innlegg. Jeg kan godt skrive mer om vår religiøse bakgrunn, det er ikke noe hemmelig der igrunn.
Takk for tips og tilbakemelding:)
Vet du, det spiller ingen rolle hvor høye lesertall man har. Jeg tenker akkurat sånn jeg og. Hvorfor i alle dager skal noen gidde å lese om meg og min familie? Hva kan egentlig jeg bidra med i den store sammenhengen. Jeg er jo bare meg.
Og hvorfor har ikke jeg like høye lesertall som Pappahjerte og Mammaen til Michelle?
Akkurat som deg, har jeg vært nødt til å skifte litt fokus. Hvis ikke er det lett å gå i fella der man aldri blir fornøyd.
Når det er sagt, så synes jeg det er utrolig gøy å lese om dere og se dere på tv. Jeg kjenner meg godt igjen, enda jeg bare har to 🙂 Jeg er så imponert over hvordan du håndterer alle disse barna dine som er over alt. Jeg ler fortsatt når jeg tenker på Eskil på IKEA. Og i forrige episode, da en av de minste stod oppå spisebordet. Ha ha 🙂
Takk Marte!
Ja Elias på IKEA var morsomt. (Elias, ikke Eskil, haha). Og det var Eskil som var oppå bordet. Det er jo helt vanlig for en to-åring eller hva? Haha.
Og uff, det kommer mer. I morgen kommer en flau episode, og nok engang nesten for usensurert:)
Jeg ser på det med andre øyne nå når episoden faktisk gå på tv. Da jeg så dem på dvd, var det liksom oss, og helt vanlig. Men det å tenke på og vite at flere tusen ser på oss, kan være litt skummelt. Men det er greit. Det er sånn vi er. Og så er det litt befriende å på en måte ha kommet ut av skapet og at alle ser at vi har det rotete. Et vanlig hus, barea fullt av folk. Det blir rotete da. Umulig å skjule:)
Du må fortsette å blogge!!! Jeg liker så godt å sjekke innom for du skriver ekte ting om ekte folk. Mange andre blogger er bare fulle av staffasje. Hvis du slutter å blogge da har jeg ikke noe å lese! Fortsett med det, dine gode verdier og ideer og tips er gull verdt!
Det var jo nok en gull-kommentar. Tusen takk Karine! Jeg skal fortsette å blogge så du har noe å lese:D
Jeg tror du har langt flere lesere enn du er klar over! =) Kanskje ikke alle er like flinke til å kommentere, skjerping der altså 😉 Jeg titter ofte innom din blogg av en veldig enkel grunn: Den representerer motvekten til alle mammabloggene som får oss «vanlige» mødre til å ligge å vri seg om natta og lure på hvordan i all verden man skal klare å passe inn i det idealet der. Jeg digger å høre om dine hverdagspussleirer, prosjekter av ulik art i hjemmet, matlaging, organisering, dine tanker om tema som opptar enhver mamma. Og mest av alt: jeg får en følelse av at det du deler med oss er ekte, ikke pyntet på med masse fancy greier. Hærlig å lese en blogg hvor ikke alt dreier seg om råååsa cupcakes, det perfekte hus, outfits i hopetall, ting man bare MÅ shoppe etc. Så tusen takk Linda, fra en mamma som finner masse inspirasjon på bloggen din. Keep up the good work 😀
Ojda, hva skal jeg si til det? Jeg må nesten printe ut endel kommentarer her og henge de sånn at jeg ser dem titt og ofte.
Jeg er glad jeg kan være en motvekt til fancy mammabloggere. Her er det den helt ordinære hverdagen som gjelder, en som innbefatter melkemat utover og egg på gulvet og alt som hører med det å ha huset fult av fantastiske unger:)
Det var godt å høre at det settes pris på. Takk skal du ha! <3
Du må ikke slutte. Lover å kjøpe kanelbolle til deg neste gang vi sees også:-) Jeg er desverre ikke noe flink selv til å kommentere, men jeg er her inne hver dag:)
Klem Line
Å takk for det Line:) Haha, glemmer aldri den kanelbolla, eller skal vi si kaka? Haha.
Vi kan gjerne si kake. Høres enda bedre ut! Byr gjerne på en ny
Jeg er heller ikke alltid så flink til å kommentere altså, jeg vet hvordan det er. Man leser noe også blir man dratt i andre retninger før man vet ordet av det, og så glemmer man det helt. Prøver å legge igjen litt spor etter meg noen ganger da. Av og til tenker jeg at nå skal jeg gå inn på noen blogger jeg leser for å legge igjen en kommentar sånn at det vet at jeg er innom dem og titter:) Bør gjøre det oftere igrunn, for det er noe med kommunikasjonen gjennom blogging som jeg synes er veldig fin. Både med kommentarer på min egen og å legge igjen kommentarer på andres:)
Har en gutt på snart 13 år, en på 7 år og en på 16 mnd. 🙂
Kjenner meg igjen og skjønner deg! Kanskje det er sunt å komme til det punktet noen ganger? Kanskje det kan gi en ny start, en ny vri og skape noen nye tanker? Hvis det er mer slit enn glede ved bloggingen og det gir lite, så er det kanskje bedre å ta en pause og siden se på bloggingen med friske øyne, tenker jeg..
Det er lett å gli inn i statistikk-fella og vanskelig å ikke bry seg om det, men samtidig er det lett å venne seg til tall. Tallet i seg selv betyr kanskje ikke så mye (hvis ikke du vil ha reklameinntekter og få tilbud om masse uinteressante saker, da..), men det er lett å sammenligne. Mange bloggere får lett følgere/likere og det kan være kjipt å kjenne på når en selv legger igjen mye innsats i sin, uten lignende resultater. Er ikke det naturlig å kjenne litt på, da? Tror de fleste kan kjenne stikk av misunnelse og håpløshet innimellom.
Ta deg en pause hvis du føler for det! En skribent er alltid en skribent, så du kommer nok tilbake til bloggen din uansett.
Jeg har på en måte tatt med litt pause i påsken. Det har vært godt altså. Men jeg liker jo å blogge, men kommer ikke til å gå på akkord med meg selv for å få mange likes. Det jeg mener er at jeg kunne nok provosert mye for å få flere lesere, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Det er egentlig ikke lesertallet som er det vesentlige, men det at jeg kan formidle noe og at noen faktisk liker det og leser det. Det er viktigere for meg at de som leser bloggen min gjør det av interesse og ikke pga provosering.
Viktig å ikke la lesertallhysteri komme i veien for hva man produserer av tekst:)
Jeg syns det er gøy å lese om dere, se dere på tv også:) masse liv og røre, litt rot og artige løsninger på det meste, dere takler barna på en utrolig fin måte og det er morsomt å se. Stå på!
Takk for det Trompetmor:D
Hei. Du må ikke slutte å blogge. Du er min inspirasjon. Har ikke tid til å kommentere en gang, så jeg skjønner ikke at du har tid til å blogge. Men det er fint for oss som ikke er bloggere å lese det du skriver. Jeg har 7 barn mellom 3 og 16 år. Prøver å oppdatere Drømmegården Sin side på fb av og Til…….der er hvor vi bor og litt av hva vi gjør. Velsignet Dag til deg og dine. Puh…. Har konfirmasjon på lørdage. Løpeløp!!!!!
Takk for at du tok deg tid:D Lykke til med konfirmasjon! Jeg skal fortsette å blogge altså, man opplever bare litt tørke innimellom 🙂
Jeg er en av dine faste lesere som er innom hver dag omtrent, men aldri kommenterer *flau* Jeg er imponert over valgene du/dere har tatt. Det er mye lettere å bare følge samfunnet og gjøre som alle andre. Men det ser ut som dere følger hjertet og samvittigheten og Guds ord isteden, noe som er gull verdt! Jeg leser også gjerne mer om troen deres. Hilsen hjemmeværende mor til 3 i Sarpsborg 🙂
Tusen takk Susanna! Kjempekoselig kommentar. Jeg kan godt fortelle mer om troen vår. Så bare følg med:)
Hei!
Jeg har aldri kommentert hos deg før heller, men har lest bloggen din en liten stund og da er det vel på sin plass å legge igjen noen ord:) Synes det er så fint å lese om noe annet cupcakes, fine hus og outfits. Du setter ord på livets mangfoldige sider og du deler flotte bilder med oss.
Jeg er en firebarnsmamma som jobber i helsevesenet, studerer OG har en mann som reiser. Full rulle her i gården!
Jeg skulle gjerne sett at du skrev mer om det som virkelig betyr noe for deg. Ikke på en «forsvarende» måte, men at du forteller litt om menigheten dere er med i, rutinene deres på dagene -gjerne bilder fra heimen, det er jo alltid koselig:) men forstår så klart at du også vil verne om privatlivet deres!
Håper du fortsetter å blogge -men kan ikke si annet enn at jeg ville hatt stor forståelse for om du ikke hadde overskudd til det:)
Klem til deg!!
Hei!
Takk for din kommentar, setter stor pris på det. Jeg kan gjerne blogge litt om menigheten vår. Er ikke noen spesiell grunn til at jeg ikke gjør det egentlig. Jeg kan godt væren litt om det private, men jeg kan være personlig likevel. Det er forskjell på privat og personlig:) Så ok, jeg kan godt dele mer av troen vår innimellom:) Det jeg skriver om kommer gjerne litt naturlig alt etter hva jeg driver med eller tenker på. Skal prøve å få ned noen tanker når jeg har litt åndelige tanker også, det er jo en stor del av livet mitt:)
Klem til deg også!