Det har vært overraskende stor respons på innlegget 25 måter å vise kjærlighet til ungdom på.
Innlegget er blitt delt flere hundre ganger på Facebook og har over 4300 likes i skrivende stund.
Det er helt tydelig at tema «ungdom» er noe veldig mange er engasjert i.
Hvordan vise kjærlighet til ungdom kan noen ganger føles som å gi gaver til noen som bare kaster dem i søpla.
Men dere, gjør det alikevel. De trenger det og de setter innerst inne pris på det, selv om det ikke alltid vises.
Mange sliter veldig med sin ungdom, ungdom som gjør gale og farlige ting, ungdom som er frekke i munnen, ungdom som ikke gidder å hjelpe til hjemme, ungdom som bare tenker på seg selv, ungdom som bare vil spille og/eller holde på med sosiale medier HELE tiden, ungdom som alltid har øreplugger i ørene, ungdom som vet best, ungdom som tester ut det nye innen hårmote og sminke til det ugjenkjennelige.
Ungdom som vaklende tester ut sine nye vinger som såvidt har vokst ut.
Ungdom som ikke trenger råd, ettersom de skjønner det meste.
Dette må da være den vanskeligste tiden i livet, eller hva?
Så usikre, så sikre, så tvilende, så bestemte,
Så store, så små.
Så glade, så ulykkelige.
Alt er så veldig veldig mye av alt, og man vet ikke helt når de er i humør eller ikke. Den ene dagen kan du tulle med dem, den andre dagen blir de dypt fornærmet.
Det er ikke lett. Det virker som flertallet av ungdom har det vanskelig på en eller annen måte.
Vi som foreldre er kanskje ikke med på å gjøre livet så enkelt for dem, ifølge dem selv. Vi maser jo så mye. Tenk om de alltid fulgte de rådene vi gav dem? Tenk om alle ungdommer la seg til å sove kl 22 når det er skole dagen etter?
Jeg snakker generelt her. Mine ungdommer er helt i starten.
Men jeg har skjønt at alt som har vært til nå har virkelig bare vært barnemat i forholdt til det jeg kommer til å erfare med 8 ungdommer som kommer på rekke og rad de neste 15 årene.
Men vi må ikke glemme at tiden med ungdom i huset også byr på mye glede. Det er mye å glede seg over med ungdom også heldigvis.
Man må ikke bare tenke på det som er vanskelig og utfordrende.
En ting jeg er veldig glad for, er at jeg har mannen min ved min side og at vi sammen er den trygge havnen som barna våre kan søke til. Vi kan også prate med hverandre om våre bekymringer og gleder og frustrasjoner. Jeg vil virkelig ikke unnvære den styrken det er å være to om dette «ungdoms»-prosjektet 🙂
