Barna hadde lyst til å gå julebukk i romjulen da jeg fortalte om denne tradisjonen. Det syntes det hørtes koselig ut. Så nå har de vært ute og gått julebukk tre kvelder i romjulen.
De går ikke til så mange hus av gangen, og siden det er mange som sier at dette hadde de ventet på, og at det ikke er noen andre her som går julebukk, så syntes barna at da måtte de jo prøve å gå til alle husene her i grenda sånn at ikke noen ble lei seg.
Jeg spurte om de kunne komme å synge for meg også, sånn på slutten av runden.
Jeg ventet og ventet, og til slutt kom de søteste julebukkene man kan tenke seg. Med røde kinn og fregner og nisseluer, stilte de seg opp og sang «En stjerne skinner i natt».
Neste år håper jeg det er flere som går julebukk, sånn at flere barn her i grenda kan dele litt på oppgaven:) Men barna våre syntes det var veldig koselig uansett, så de hadde sikkert gått alle disse tre (eller var det 4) kveldene likevel.
