Og de levde lykkelig alle sine dager

For dere som har etterlyst at jeg skriver litt mer om vår tro, har jeg her skrevet om hvor og med hvem jeg giftet meg med. Det var nemlig ikke bare bare:)

Jeg hadde alltid planer om å gifte meg. Men jeg ville ikke gifte meg hvor som helst. Det eneste som var aktuelt for meg var å gifte meg i Templet. Og i Templet kan man ikke gifte seg med hvem som helst. Jeg måtte finne min prins, han som delte de samme målene for evigheten og han som hadde de samme verdiene for livet og familie som det jeg hadde.

Og jeg hadde en kjæreste som jeg var veldig glad i . Det var bare ett problem. Han ville aldri kunne reise til Templet med meg. Han var ikke medlem av kirken som jeg er medlem i. Men ellers var han en bra gutt og den som giftet seg med han ville sikkert få et bra liv. Men for meg var ikke det nok.

I Templet, som er Guds hus, kan man gifte seg for tid (altså tiden her på jorden) og all evighet (tiden som er også etter denne tiden vi lever på jorden). Som medlem av Kirken (Jesu Kristi Kirke av siste Dagers Hellige) tror vi at det er mer etter dette livet. Vi tror ikke at alt stopper når vi dør. Vi tror at ekteskapet og familielivet kan vare evig. Derfor ville det være veldig trist for meg å leve i et ekteskap som utifra min overbevisning ville ta slutt når vi døde. Det ville være så trist å bli adskilt etter et langt liv sammen når jeg visste at døden ikke trengte å være slutten.

Det var veldig vondt for meg å «velge bort» han jeg var så glad i. Men jeg hadde stor tro på at min prins ville komme. Jeg hadde det ikke travelt, jeg var fortsatt veldig ung.
Når jeg skulle velge min ektemann var det viktig for meg å ikke kun velge utifra mitt hjerte og mine forelskede følelser der og da. Jeg hadde et langsiktig mål og jeg holdt fast ved det.

Så møtte jeg en som så ut vil å være den perfekte fremtidige ektemannen min. Han var dansk, han var medlem av kirken og han hadde de samme målene som meg. Vi ble sammen og hadde det veldig fint, men for meg så sa det ikke helt «Pang».
Så selv om alt ved ham stemte sånn i forhold til de målene jeg hadde angåene et evig ekteskap, og alt stemte sånn i hodet, så samsvarte det dessverre ikke helt med hva jeg følte.  Og det må stemme med både hodet og hjertet for at det skal kunne lykkes.

Plutselig dukket det opp en fyr som jeg ble nysgjerrig på. Vi kom fort i snakk og alt klaffet med en gang. Vi kunne giftet oss på flekken. Jeg var bare 18 år og hadde det absolutt ikke travelt. Men på grunn av at jeg var så veldig bevisst på hva jeg ville, så fikk jeg en sterk følelse av at nå som alt klaffet, var det ikke noe å vente med. Så vi giftet oss etter seks måneder. Da var jeg 19 og han 23. Jeg vet det høres nærmest desperat ut. Men det ble bare sånn, på tross av at jeg ikke hadde noe hastverk.

Nå har det gått snart 18 år og han er fortsatt min prins. Vår familie er beseglet til hverandre for evigheten. Selv om en av oss dør, vil det bare være en midlertidig adskillelse. Det gjelder både for oss og våre barn.
Dette er også grunnen til at vi prioriterer familien så utrolig høyt. Ingenting er viktigere.
Men selv om vi har inngått et evig ekteskap, så har vi mye å jobbe med i ekteskapet. Vi må fortsatt jobbe hardt for at det skal fungere og være godt for oss begge. Det forekommer skilsmisser blant det som gifter seg i Templet også. For at vi skal kunne ha et evig lykkelig ekteksap  må vi begge jobbe hardt for at vi skal være sterke og lykkelige sammen. Prinsipper som tilgivelse og omvendelse (slutte å være teit) når vi har gjort eller sagt noe dumt, er viktig. Vi må være snille og gode mot hverandre. Hvis jeg er ufølsom og ikke lar ham vite at jeg er glad i ham, er det ikke sikkert han er så interessert i en hel evighet sammen med meg. Og omvendt. Hvem vil vel være sammen med en mann hele evigheten hvis han bare klager og er sur og aldri prioriterer sine kjære? Vi legger derfor stor vekt på familielivet. Vi både snakker sammen og gjør mange aktiviteter sammen. Vi oppmuntrer våre barn til å vise kjærlighet til hverandre og til å støtte hverandre i livet. Og vi gir ikke opp!

Litt fakta om Templer: Det finnes over 144 templer i drift verden i dag, og flere åpner i 2015.  Det som er nærmest oss er i Stockholm, og det er der vi ble viet for tid og all evighet. Templene på bildene i dette innlegget er Salt Lake City Temple i Utha, og det tok 40 år å bygge. Templene er praktfulle bygg med vakre detaljer. Når Templene blir innvidd, er alle velkommen for å se hvordan det ser ut inne. Etter innvieslen er det kun verdige medlemmer som kan komme inn. Verdig betyr at de må etterlever prinsippene vi lærer i kirken.

Jeg er veldig glad for at jeg fant min drømmeprins såpass tidlig, sånn at vi har rukket å få så mange søte unger 🙂
Mitt største ønske er at vi fortsetter å være en lykkelig familie og at vi klarer å overkomme alle våre utfordinger. Både de vi kjenner til nå og de som måtte dukke opp i fremtiden.