Jeg fikk meg en liten støkk i forrige uke da jeg begynte å finne formen igjen etter å ha vært syk i noen få uker og var tvunget til å ta det med ro.
Da jeg ble frisk tenkte jeg at jeg skulle fortsette med det tempoet jeg vanligvis har. Men det begrenset seg fort gitt. Jeg klarte ikke å holde det tempoet jeg har til vanlig. Jeg fikk vondt i bekkenet, ble veldig sliten og jeg følte meg som om alderdommen hadde innhetet meg.
Jeg ble litt nedstemt rett og slett, for det er jo ganske frustrerende når kroppen ikke henger med på hodet sitt tempo.
Men nå har jeg justert mine fornventinger til meg selv og hva jeg skal få gjort. Og jeg har i større grad satt i gang barna med flere oppgaver.
Nå går det veldg greit egentlig og jeg føler meg i veldig bra form. Selv om jeg må hvile litt mer enn vanlig så er det helt greit, for jeg driver jo faktisk å bærer frem et barn. Jeg er produktiv selv om jeg slapper av.
Jeg har ikke hovnet opp noe i fingrene eller noe annet sted så langt. Det pleier jeg å gjøre. Fingrene har i tidligere svangerskap pleid å være litt hovne om morgenen, og når jeg holder i feiebrettet har hendene pleid og dvasne. Men det opplever jeg ikke nå.
Men jeg er svær altså. Jeg ser ut som om jeg skal føde når som helst. Men det er jo så forskjelig hvor store mager kvinner har. Noen blir ikke store, mens andre blir enorme.
Jeg nyter å kjenne bevegelser.
Jeg gruer meg til fødselen, men det er nok bare fordi det ikke er dags ennå. Motivasjonen for en fødsel stiger kraftig mot slutten av svangerskapet da man blir meget tung og sliten og det eneste man vil er å føde.
Jeg får noen ganger litt vondt i hoftene om natten og det er litt tungt å snu seg i sengen. Ofte må jeg også på do om natten. Men jeg har sluttet å drikke te på kvelden nå, så jeg ikke skal bli så veldig tissetrengt. Det hjelper.
Jeg har sagt det i flere svangerskap nå, men dette er antagelig siste gangen jeg er gravid. Litt vedmodig tanke igrunn.
Jeg synes det er fint å være gravid.
I det siste har jeg også klart å slutte å amme Mika (2). Han har lenge villet ha pupp selv om det er tomt der nå. Tidivs har det vært litt slitsomt for meg fordi det har gjort litt vondt og fordi han våkner så fort jeg går på do om natten eller står opp om morgenen. Jeg har hatt ønske om å slutte å amme ham før det nye barnet kommer. Og det det har vært litt vanskelig.
Men jeg fant løsningen. Jeg satte plaster på brystvortene og sa til ham at jeg har vondt der og at det er tomt nå, at han er stor gutt og ikke trenger pupp penger. Han protesterte litt de to første kveldene.
Men nå har han ikke fått noe på en hel uke! Han har sovnet sammen med meg, men uten pupp. Jeg har en flaske i senga så han kan få litt vann hvis han våkner om natten og vil ha en liten sup. Ellers nøyer han seg med å bare ligge ved siden av meg ogkose. Han har flere av nettene den siste uken sovet hele natten også. Sengen vår har vi for en stund siden utvidet til 250 cm så det er nok av plass til oss foreldrene, Mika på 2 og Eskil på 5 som fortsatt vil sove hos oss. Det synes vi bare er koselig.
Jeg tror de neste ukene kommer til å gå fort. Om 5 uker er det påskeferie allerede og etter det er det jo endel fri, og så har vi babyen her før 17. mai.
Det blir koselig! Jeg er spent på hva slags navn vi ender opp på 🙂
