1 uke til termin

Ja, da er jeg nå midt imellom to terminer og ul terminen er om en uke, 7. mai.
Det er vel unødvenig å si at jeg er rimelig klar nå.

Men jeg oppdaget at jeg ikke hadde funnet frem de minste størrelsene av babyklær. Og da mener jeg str. 62, for jeg har sjelden fått bruk for 56. Og dermed gikk jeg opp på loftet og fant frem masse nydelig guttetøy i liten størrelse. Og da begynte jeg å glede meg enda mer til å få en baby. Jeg har vært litt overveldet av alt annet som smerter og rot jeg ikke får gjort så mye med pga smerter og dårlig bevegelighet. Men å se for meg at jeg tar på min lille baby de fine små klærne satte et annet perspektiv.

Klærne er vasket og sykehusbagen er nesten helt ferdig pakket nå. Jeg har ikke noen andre avtaler nå før fødselen. Ikke noen utviklingssamtaler, tannlegetimer, eller noe. Vel, kun en time hos jordmor da, men det har jo med fødselen å gjøre. Men det er den eneste avtalen som gjenstår. Og jeg håper at jeg ikke rekker den, men at jeg føder før det,  og den avtalen er på mandag.

Og nå som det er en fridag i morgen, 1. mai, hadde det passet bra sånn i forholdt til skolebarna at jeg fødte i natt eller i morgen. For da er jeg tilbake til de begynner på skolen igjen.

16-åringen ler av meg fordi jeg er så vinglete. I en og samme samtale kan jeg si:

Dette er siste gangen jeg er gravid altså. Jeg vil gjerne ha to barn til. Det er så tungt med så stor mange, detter orker jeg ikke mer. Å, det er så koselig å kjenne liv i magen. Det er jo så rart om dette skulle være siste gang.

Og mannen virker ikke helt sikker på at dette skal være det siste barnet. Han koser seg så veldig med barna og er overbevist om at det å få mange barn er noe av det smarteste vi har gjort. For en rikdom det er!

Jeg for min del, vil gjerne ha to barn til, men jeg vet ikke om jeg orker å gå gravid igjen. Hvorfor blir jeg så himla svær? Jeg var stor i utgangspunktet denne og de to foregående svangerskapene, men de 4 første var jeg tynn. Jeg veide 65 kg første gang jeg ble gravid, og bare 60 kg andre gangen. Men jeg var likevel kjempestooor. Jeg må være super elastisk. Jeg er heller ikke så høy, så magen er nødt til å vokse utover og det er jo så tungt. Jeg pleier også ha over snittet mye fostervann og morkaken min veier altid ca 1. kg, noe som tilsvarer at den hadde holdt til tvillinger. Så det er jo tydelig at babyene har det veldig behagelig i min mage.

Lurer på om det hadde gått an å «lure» magen ved å fra starten av et svangerskap ha på seg en slags hold-in-tube over magen sånn at det ikke virker som om det er så stor plass som det er. Kanskje hadde man ikke blitt så stor da? Men det virker ganske usannsynlig igrunn. Går nok ikke an det.

Her er det en uke igjen med nr 1. Ok, så har jeg mye større mage nå med nr 8. Men det er jo ikke så rart. Men jeg hadde da ganske stor mage med nr 1. også, hadde jeg ikke?

Jeg håper jeg snart kan melde om at «NÅ er vi på vei til fødeavdelingen»!