Ok, da har jeg vært hos jordmor….

Som sagt så begynte jeg å få veer kl 0330 i natt, men de var uregelmessige med en hyppighet på 6 til 10 minutter. De avtok litt rundt kl 0730 og da var det ganske rolig en stund, med kanskje en rie i halvtimen. Men så ammet jeg Mika litt, og da fikk jeg noen skikkelig vonde rier. Men det ble ikke regelmessig av det.

Kl 11 hadde jeg time hos jordmor, og jeg fortalte såklart at jeg hadde begynt med rier, men at de var uregelmessige.
For 6 dager siden ble jeg undersøkt på sykehuset og da var jeg ikke moden og hadde ikke noe åpning i det hele tatt.

Jordmor undersøkte meg nå i dag, og da kunne hun kjenne hodet og vannblære og jeg hadde gode 4 cm åpning. For en lettelse. Alt det har nok skjedd siden i natt ettersom jeg ikke har merket noen tegn inntil da.

Jeg trenger nok ikke å bli satt ytterligere i gang i morgen, og jordmor sa at jeg heller ikke trengte å ha hensyn til at det må gå bare 5 minutter mellom riene. Hvis jeg jeg merker at riene er der, så bare reiser jeg til sykehuset og de kommer ikke til å sende meg hjem. Hun snakket med fødeavdelingen da vi var hos henne.

Jeg hadde også to rier mens jeg var hos henne.

Mannen var glad han var med på denne undersøkelsen siden det nå virkelig er iferd med å skje, og da er det veldig greit å få info om hva han skal gjøre.

Så var det sykehusbagen da. Den er ferdig pakket. Jeg har med meg to bøker om barnetiden.
Elias var innom biblioteket for å låne seg en haug av bøker her om dagen. Jeg som er så gravid orket ikke å bli med inn, men spurte om han kunne prøve å huske å låne «Hva skal vi med barn» til meg. Og det husket han, flinke gutten! Den gleder jeg meg til å lese.

Og jeg har nå tre ganger fylt godterilageret i sykehusbagen. Men siden jeg har gått litt over tiden så har det blitt tomt (ehe) og det må fylles på igjen. Det synes jeg at jeg fortjener.

Vel, så nå bare håper jeg at riene ikke forsvinner helt. Jordmor ba oss ikke vente noe særlig med å dra inn. (har hatt noen rier mens jeg har sittet her nå og skrevet)
Mannen blir litt stresset av dette. Jeg pleier å skulle ordne så mye rart før vi drar til sykehuset. Sånn som å sette på en vaskemaskin f.eks, eller ta en dusj. Det har jeg allerede gjort i dag, så det trenger jeg ikke å gjøre igjen:)

Men jeg vet jo at jeg blir ikke sendt hjem igjen i allefall, og jeg vil ikke føde i bilen heller. Det kan gå fort, men det kan også stoppe opp. Men da kan de jo ta vannet eller noe.
Det er liksom så rart. Når jeg har en rie, så tenker jeg «Ja, nei, her er det bare å dra inn til sykehuset», men like etterpå er jo smerten borte og da tenker jeg «Ja, nei vi kan vente en stund til det tar seg opp».