I morgen skal jeg være verdens beste mamma.
I morgen skal jeg være mer tålmodig enn jeg var i dag.
I morgen skal jeg ikke klage en eneste gang.
Jeg skal be barna pent om å rydde etter seg, jeg skal ikke bli utålmodig og sur og så mase på dem, bare komme med vennlige påminnelser.
Jeg skal smile og møte barna med en klem.
I morgen skal jeg snakke med mild og munter stemme.
I morgen skal jeg være morsom og vi skal ha det hyggelig, kanskje spille et spill.
Jeg skal ha tid til å svare på alle de 100 spørsmålene som kommer.
Jeg skal ikke ha det travelt i morgen. Jeg skal planlegge godt slik at det ikke blir stress. Jeg må unngå situasjoner med stress. Stress er ikke bra.
Jeg skal vise alle barna at jeg elsker dem.
I morgen skal jeg huske å takke barna for alt det gode de gjør slik at de vet at jeg legger merke til det og også for å fremelske god adferd.
I morgen skal jeg rose dem for at de hjelper til i huset.
–
Så kommer «i morgen kveld»:
Jeg mistet tålmodigheten litt da nr 7 mistet frokostblandingen sin på gulvet akkurat da nr8 skreik etter pupp og nr 4 snublet over rulleskøytene som nr 5 ikke hadde ryddet på plass.
Jeg sukket og klagde over at ingen gadd å rømme kattedoen frivillig i dag.
Jeg ble masete og utålmodig etter å ha bedt dem 7 ganger om å rydde etter seg.
Jeg har vært sur i dag og husker ikke om jeg har gitt alle sammen minst èn klem. Da tenker jeg på de store, for de små klemmes hele tiden ettersom de er små og løftes og er hos meg hele tiden. Men jeg må huske å klemme de store også. Husket jeg egentlig det i dag?
Jeg var ikke bare munter og mild. Jeg prøve men må prøve hardere i morgen.
Vi rakk ikke noe spill. Ikke en bok heller.
Det ble altfor travelt da vi skulle avgårde. Som vanlig. Hvor er nøklene, få på lillebror sko, hvor er jakka di, gre håret før du går ut…. Litt for dårlig planlegging. Ikke bra.
Har alle barna følt min kjærlighet til dem i dag? har jeg vært for sur? Husket jeg å si at jeg er glad i alle sammen? – på en eller annen måte?
Roste jeg dem og takket dem for det gode de gjør? Husket jeg det midt i den travle leggingen?
I morgen skal jeg være verdens beste mamma….
Mens jeg sitter å evaluerer min innsats som mor den dagen, hører jeg noen små skritt komme mot meg. Det er et av barna som var oppe for å gå på do og som så meg sitte i stuen. Hun kommer mot meg med armene utstrakt og sier «Kan jeg bare få en klem av verdens beste mamma»?
Nei verdens beste mamma viser at hun ikke er et overmenneske. Hun viser at også andre følelser enn glede er tillatt. Hun viser at også voksne kan bli sure. Hun viser at hun kan bli sliten. Hun viser at hun ønsker at barna skal høre etter det hun sier. Verdens beste mamma er den som prøver men feiler og som er i stand til å si det til sine barn – «unnskyld for at jeg var utålmodig, men det er litt mye nå og jeg trenger din hjelp».
Absolutt, helt enig! Det er forskjell på å være perfekt og å være perfekt. Trenger ikke å være perfekt for å være perfekt:)
Kjenner meg sånn igjen 😀
Hadde bare flere vært som deg våget å si det som det virkelig er .Barn trenger ikke perfeksjonisme ,de setter mye mer pris på tid og en mamma som er der for dem .Livet er ikke bare idyll det har barn godt å erfare for å komme seg livet de har framfor seg.Godt å lese slike innlegg tror det når inn til mange å letter litt på Mamma samvittigheten 🙂