Jeg hater leir!

Det er leritid. Vi har to ungdommer som i dag klokka altfortidlig dro avgårde på leir.
For det første så blir det dyrt. Det er alltid så mye som må skaffes selv om de var på leir i fjor også. Ja, for de vokser og sko og regntøy fra i fjor passer jo ikke i år!
Men det er greit, akkurat det er ikke så ille. Det er bare så stressende å få skaffet alt sammen, og selv om jeg har hatt forberedelsene i hodet en god stund, så er det likevel mye som kommer opp sånn i siste lita.

Er det godt nok impregnert? For jeg vet de ikke har med seg presenning…

For det andre så bekymrer jeg meg. Har de fått med alt, husket jeg på å gi dem hodepinetabletter, dorull, tannkrem, tannbørste, solkrem etc. Har de med seg nok varmt tøy!?
Ikke noe er så ille som å bli syk når man er borte, langt vekk fra mamma. Og det er ikke noe gøy for mamma heller når barna er syke langt vekk fra henne. I fjord glemte jeg å sende med Julian hodepinetabletter, og gjett om han hadde hatt bruk for dem da!? Jada, han hadde hatt kjempevondt i hodet så andre måtte bære bag og telt og annet utstyr han hadde med når de var på haik. Stakkars gutten min.

Jeg fikk høre da de hadde dratt herfra i morges at det var meldt mye regn og tordenvær den første natten. Ånei! Tordenvær er det aller verste som er. Og så ligge i telt da. Er teltet impregnert nok tro? Jeg har sprayet på det i allefall. Håper det holder. Håper de ikke blir for redde. Og at lynet ikke slår ned i dem.

Og så bekymrer jeg meg for om de kommer til å være asosiale og bare henge i teltet sitt. De skal til Galdhøpiggen og de har muligheten til å ha en flott naturopplevelse, så jeg håper virkelig at de benytter denne muligheten til å ha en god naturopplevelse og at de ikke får altfor mange møter med mygg.

Det er så mye utstyr de må ha. Da jeg var på leir da jeg var ungdom, hadde jeg aldri ulltøy med meg tror jeg. Kanskje en ullgenser men ikke ullundertøy. Og i allefall ikke fjellsko. Det var enkelt og primitivt og jeg hadde det fint. Noen ganger ble alt vått pga regn, men det ble jo sol etterhvert og ting tørket opp.

Vel, uansett. Neste år tror jeg at jeg blir på leir. Da er babyen blitt 14 måneder og 4 av barna skal på leir. Da har mannen bare 4 igjen her hjemme og det tror jeg skal gå fint.

Men da kommer jeg vel til å bekymre meg for de som er igjen hjemme. Får de nok mat, får de trøst, er det noen som stikker av, sover de godt, savner de mamma?
Uansett hvor jeg er og noen av barna ikke er med meg, så tenker jeg på dem og bekymrer meg litt. Jeg bekymrer jeg meg ikke hele tiden, men tenker mye på dem. Når de er hos bestermødrene bekyrmer jeg meg ikke i allefall.

Det er alltid en stor lettelse den dagen de skal komme  hjem. Da har jeg nedtelling. Og selv om de er utslitt når de kommer hjem og bare sover så er jeg så lettet og glad fordi de er hjemme igjen i god behold.

Men neste år tror jeg at jeg blir med på leir altså.