Slik får du gjort ALT! (Dødsenkelt)

Det er jo virkelig ikke så vanskelig å få til alt. Det er noen som tror at det krever så mye å ha barn og å få til alt liksom, men det er jo bare å gjøre det som må gjøres.

Jeg vekker barna om morgenen kl 07. Men før dette har jeg stått opp selv, trent i en halv time og dusjet og forberedt frokosten.
Matpakker og klærne til barna ble gjort i stand kvelden i forveien selvfølgelig. Det er enklest sånn.
Når barna har dratt blide avgårde til skolen i god tid, så gjør jeg husarbeid mens babyen ligger fornøyd på et teppe og 2-åringen leker med klosser eller noe sånt. De er superfornøyde og trenger meg ikke noe mer før jeg har gjort husarbeid i to timer.

Og så skal babyen sove igjen, etter litt grøt som han nå har begynt med.
Mens han sover forbereder jeg middagen sammen med toåringen. Og det er så koselig.
Og så er kl. blitt 12.
Og da er alt husarbeid gjort, middag er ferdig og vi bare koser oss. Går gjerne ut en tur.

Og så kommer skolebarna glade for fornøyde hjem kl 1415. Da spiser de en kjapp matbit før alle hiver seg ivrig over leksene. Alle er veldig selvgående og dyktige studenter, så skolearbeidet går alltid som en lek. Jeg bare går litt rundt å sjekker for moro skyld.

Vel, så er det middag da. Og da er alle samlet, trenger aldri å vente på noen, for alle kommer med en gang, og alle liker alt som blir servert. Alltid! Alle elsker grønnsaker og alle spiser maten sin. Etterpå setter alle bort det det har spist av, og litt til sånn at jeg bare trenger å sveipe over bordet med en klut, så ser du ikke ut som det nettopp ble spist middag der.

Og så drar diverse barn på trening, og taekwondodraktene har jeg på forhånd vasket og lagt klart i hyllene sine. Og barna er også veldig nøye på å legge de tilbake der etter trening med mindre de må vaskes.

Og så er det kveldsmat. Ett eller annet hypersunt vil de helst ha. Og så finner de frem klær til dagen etterpå, pusser tenner og kl 20 er alle i seng.

Og da har mamma og pappa resten av kvelden for seg selv. Det er digg det!

SERRIØST!
Selvfølgelig ikke. Det er aldri slik som dette, ikke på en gang i allefall! Aldri!
Jeg har nemlig fått for øret at noen som leser min blogg synes det virker som om jeg er så perfekt at de får dårlig samvittighet av å lese bloggen min. Da må jeg bare si to ting. Den ene er: BEKLAGER! Og den andre er: SKJÆRP DERE! (jeg er ikke sinna altså, bare litt alvorlig).

Vet dere hva? Det er ikke mulig å være helt ett hundre prosent ærlig på nettet. Og vet dere hvorfor? Fordi man må ta hensyn til de menneskene man lever sammen med. Jeg kan ikke brette ut om alle de dritale morgenene som vi har på grunn av ditt og datt. Jeg kan ikke fortelle dere om alle de mindre heldige episodene her hjemme. For jeg kan ikke ydmyke de jeg bor sammen med. Og dessuten kan jeg godt være personlig på nettet, men for meg går det en viss grense et sted mellom det personlige og det private. Derfor kan jeg ikke gi dere det absolutt hele bildet av livet vårt.

Dere må ikke tro at jeg er perfekt, og hvis det går for lang tid mellom hver gang jeg legger ut et uperfekt-innlegg, så beklager jeg det. Men vit at jeg er på deres side! Jeg er akkurat like uperfekt som alle føler seg som noen ganger. Her er en liten oppsummering på min uperfekthet bare sånn at dere får det her nå liksom:
1. Jeg er overvektig
2. Det er bare få uker siden jeg for første gang i min husmorkarriere klarte å lage perfekte hjemmelage kjøttkaker. Og jeg har øvd meg i 17 år!
3. Jeg har ikke noen spesielle synlige talenter som å beherske et instrument eller en håndarbeidskunst. Jeg klunker på piano og syr på måfå.
4. Jeg er ikke et ordensmenneske. Men prøver iherdig. Jeg vet hvor alt er som regel, men det ser ikke slik ut.
5. Jeg har veldig rare tær.
6. Jeg har ikke særlig vakre fingre eller negler.
7. Jeg har tørr og hard hud på helene som jeg stadig behandler for å holde de myke nok så de ikke rakner strømpene mine.

Ja, dere skjønner. Jeg er ikke perfekt og får ikke til alt. Det kan hende dere burde lese absolutt alt jeg legger ut, sånn at dere får med dere alt det uperfekte også. Jeg beklager virkelig hvis noen får dårlig samvittighet av meg altså. Jeg synes nesten det er litt morsomt egentlig og hadde dere vært med meg hver dag så hadde dere skjønt det.

Men egentlig synes jeg at jeg er ganske så ærlig angående hvor rotete vi har det noen ganger f.eks. og hvor uperfekt interiøret vårt er. Og også om ting jeg ikke får til. Dere får bla litt i bloggen og søke på «rot» og «kaos» og sånn, så dukker det nok opp litt av hvert.

Jeg håper bare dere ikke vil forlate meg fordi jeg virker for perfekt, for det er jeg nemlig ikke. Jeg selv synes det er slitsom å lese blogger der alt er så perfekt. Det får jeg ikke så mye annet enn dårlig samvittighet av. Så det gidder jeg ikke.

Ha en god natts søvn dere! Jeg tviler på at jeg får det, for det har jeg ikke hatt på ganske lenge. Men jeg sover godt når jeg først sover da. Men det skulle bare vart litt lenger av gangen:)