Det var et vanskelig valg å ta barna ut av skolen, nettopp på grunn av at de var en del av klassen sin.
Er det riktig å ta de ut av skolen og bort fra klassen? Hva med bursdager? Kommer de til å bli invitert i bursdager lenger? Kommer de til å ha noen å leke med?
Dette var og er min største bekymring ved det å ta de ut av skolen. Men, dette avhenger jo mye av vår egen innsats.
Jeg hadde planer om å begynne hjemmeskole da de skulle begynne i 3. og 4 trinn også. Da skulle de begynne på ny skole fordi vi ikke orket all kjøringen til den private skolen de gikk på. Istedenfor å ta hjemmeundervisning på det tidspunktet, ble det til at de begynte på den lokale skolen, noe jeg er veldig glad for fordi de da fikk bli kjent med mange nye gutter og jenter. De har bygget vennskap som vi nå kan ha glede av videre selv om de nå har hjemmeskole.
Jeg vet ennå ikke hvordan dette skal gå, ettersom vi nettopp har startet. For å ivareta vennskap så vil vi invitere venner hjem til oss, og Mia og Lilli vil besøke vennene sine. Vi vil gjerne har overnattingsbesøk også.
Når det gjelder det store og viktige ordet «sosialisering» så synes jeg at dette er et ord som kanskje høres mye større og viktigere ut enn det egentlig er. Barnehage og skole er ikke de eneste stedene å bli sosialisert på.
Jeg har ikke hatt noen av barna i barnehage, men noen har gått i barnepark i perioder. Jeg mener at den dosen de får gjennom familie, venner og aktiviteter holder lenge. Alle barna våre er veldig sosiale av seg, trygge og utrolig snille. De har ikke tatt noen som helst «skade» av å ikke ha «sosialisert» seg i barnehage.
Slik får våre barn sosialisering/omgang med andre:
Mia går på Taekwondo og har 4 dager hun kan være med på trening. Hun virkelig elsker dette, og nå kan hun være med på det i større grad. Vi blir ferdig med skole på formiddagen og det blir ikke mer mas om lekser hverken før eller etter trening (slik det var før). Hun har nettopp begynt på et nytt parti og er da ferdig med trening kl 21. Nå vil det ikke være noe stress med at hun MÅ sovne da og da, fordi hun må tidlig opp på skolen, og lekser trenger vi ikke å stresse med.
Mia har rødt belte i Taekwondo, hennes blogg finner du HER.
Lilli har sluttet på Taekwondo, men har denne uken begynt i kor. Det var viktig for oss at når vi startet med hjemmeskole, at hun begynte med noe der hun får være med andre på hennes alder. I koret går flere av jentene i klassen hennes. Hun er flink til å synge og dette kan vi også få til å inngå i hjemmeskolen vår, samtidig som hun får «sosialisert» seg.
Kanskje får hun begynne med turn igjen også, sånn at hun har noe idrett i tillegg.
Vi er også i kirken hver søndag der barna er i egne klasser med jevnaldrene. De har også mulighet til å være med på aktiviteter en onsdag i måneden med de jevnaldrene i kirken. I kirken er det også en annen jente som har hjemmeskole, så kanskje vi møter dem på biblioteket noen ganger.
Vi har sagt ifra til klassene deres at de gjerne vil fortsette å være med på bursdager. På facebookgruppene til klassene deres, kan jeg også være aktiv ved å opprettholde kontakten med foreldrene og få meg meg litt hva som skjer.
Det kan også være at jentene av og til skal delta på noe på skolen. Dette skal vi finne litt mer ut av etterhvert. Det er jo ennå veldig nytt for oss også, så alle detaljer er ikke lagt ennå.
Så altså, ordet «sosialisering» synes jeg er overdrevet. Jeg tror ikke de går glipp av noe, for de får jo noe annet. Akkurat som jeg ikke synes barna våre har gått glipp av noe som ikke går i barnehage. De har jo fått så mye annet.
Det vil alltid være slik at det er fordeler og ulemper med alle ting. Jeg synes fordelen ved hjemmeskole er veldig store, dette vil jeg komme til å skrive mer om i et annet innlegg.
Høres kjempebra ut helt enig i det du sier om sosialisering 🙂 tenk så herlig hverdag da mindre stress, og sundt for den psykiske helsa tror jeg:)
Ja det er veldig deilig! Jentene står opp omtrent da skolen starter, eller litt før, og vi hadde tenkt å starte hjemmeskolen kl 10, men det har blitt lenge før hver dag. De vil liksom bare sette igang, så da bare starter vi når vi er klare 🙂 I ro og mak 🙂
Det jeg er mest skeptisk til, er at barna faller utenfor et sosialt fellesskap – et fellesskap hvor man har tilhørighet og tilknytning til en skole, lærere, elever og foreldre. En tilhørighet man også tar med seg i voksen alder – i kontakt med gamle klassekamerater, reunions, minner man deler om den gangen læreren klikka, eller Peder fikk buksevann – for å sette det på spissen… Dette dreier seg altså ikke bare om å ha venner, og være sosial, men om tilhørighet – i likhet med tilhørighet til et sted, en by eller i en familie. Et annet moment er det stemplet man kan få, som «annerledes». Noe av det viktigste for et barn er ofte å føle seg som alle andre, ikke være annerledes. Det kan være vanskelig å være det barnet som ikke går på skolen, som er i «den rare familien med hjemmeskole»…! Som barn kan det være mer enn vanskelig nok å ha feil jakke eller feil sekk – om man ikke også skal markere seg tydelig som annerledes på andre arenaer. Når det kommer til det faglige, så ville jeg også stilt egne kunnskaper i tvil, samt pedagogiske evner. Selv med en mastergrad, ville jeg f.eks. ikke følt meg kompetent til å undervise i fag som er utenfor mitt fagfelt, som matte og naturfag. Et siste moment er at jeg tror det er sunt å komme seg litt hjemmefra – se andre folk og omgivelser, og få nye impulser – også for barn. Det blir altså ingen hjemmeskole her – selv om jeg synes tanken er interessant!
Norge er så lite og så snevert. Jeg skjønner din skepsis. og det er også det som drøyde sånn for oss til å ta beslutningen. Om man faller utenfor er også litt opp til oss. Men jeg tror nå ikke alt er så positivt med skolen heller, og det sier jeg utifra erfaring (som jeg ikke kan si noe mer om enn det). Jeg har jo eldre barn som har gått veien allerede. Hvis du går på skole og er redd for læreren eller du er redd for å bli banket opp i friminuttene, ja da er det ikke så lett å konsentrere seg på skolen. Det kan jo bli litt ekstremt, men slik er det for mange. (Det er ikke grunnen til at jeg tok de to ut av skolen). Vi er så snevre her i Norge at ja, man kan bli «den rare familien som har hjemmeskole». Men skal jeg la det styre? Kan vi ikke heller være «Den kule familien som har hjemmeskole»? Det viktige er at barna lærer masse! Vi har alt dekket masse de dagene vi nå har hatt hjemmeskole. Jeg vet ikke ennå hvor lenge vi skal fortsette med dette. Vi vil ta en evaluering mot sommeren og de hva vi synes og hvordan det har gått, både faglig og sosialt. Det er viktig at jentene er med på aktiviteter utenfor skolen, noe de begge også er.
Det faglige er jeg ikke bekymret for. Ikke på det nivået de er nå. De har jo bøkene, og så finnes det bibliotek og Internett. Den dagen jeg står helt fast og ikke aner hvordan jeg skal overbringe dem kunnskap, ja da er det på tide å kaste inn håndkleet. Det er mange måter å komme seg litt bort hjemmefra, undervisningen trenger ikke å bare skje her hjemme. Naturfag er så morsomt, og er kanskje det de er mest ivrige på. Og jeg kan lett bringe inn andre fag også, som nå, når vi leser om vulkaner, har vi om pompeii også. Mia lager en skikkelig fin presentasjon som hun skal folde for familien når hun er ferdig. Gleder meg. Så langt, så stortrives jentene.
Beklager men jeg er enig med Maria. Du skal virkelig ha for kreativiteten men tror ikke dette er noen bra løsning i det hele tatt med mindre barnet sliter med sykdom, langvarig mobbing osv. Men er veldig imponert over pågansmotet ditt Linda og liker bloggen din veldig godt!
Jeg tror kanskje ikke at du har undersøkt dette så mye som jeg har gjort.Takk for kompliment 🙂
Jeg er forresten veldig vant til å få motstand på det å ikke ha barna i barnehagen, fordi de visstnok ikke blir sosialisert hvis de er hjemme. Det vet jeg ikke stemmer. Det aller meste av fordommer ang, hjemme vs. barnehage stemmer ikke. De fleste ser ut til å ikke synes at å ha barn hjemme er en god løsning i det hele tatt. Det kan ikke jeg bry meg om. Har du noen konkrete tanker om hvorfor hjemmeskole ikke er noen bra løsning i det hele tatt forresten? Jeg tror nemlig at det er en helt super løsning 🙂
All respekt for deg og deres valg – du er tøff! Hjemmeskolen er jo ganske vanlig i USA, og vi kjenner bl.a. en familie med 11 barn som har dette – så ikke ukjent for meg 🙂
Ja dette skal bli veldig spennende 🙂