Jeg driver stadig å går igjennom klærne til barna. Det er en kontinuerlig prosess. Det som er for smått, legger jeg til side til neste gutt eller jente som passer det. Noe klær kastes. Noe går rett fra ett barns skuff til neste barns skuff. Er det mange år til noen passer det, lagres det på loftet.
Men så…..så er det babyklærne da. Jeg har alltid på en måte visst at jeg ville ha et barn til. Jeg har bare gitt videre klær som jeg har hatt mye av. Trenger ikke 20 bodyer i størrelse 62 akkurat. Men nå….vil jeg noen gang trenge en body i str. 62 igjen i det hele tatt?
Snufs, tanken er jo til å grine av!
Skal jeg virkelig pakke sammen babytøyet og gi alt videre?
Det er ikke noe vanskelig å pakke bort og gi bort tøy etter Lilli som nå er yngste jente og snart 10 år. For OM jeg skulle få et barn igjen en gang, og OM det hadde blitt en jente, så vet vi jo ikke om Lilli sine klær nå ville falle i smak eller i det hele tatt passe, eller i det hele tatt ikke bli spist opp av møll, innen den dagen en jente vi kanskje hadde fått ville passet de klærne! PHU….for en setning. Skjønner dere hva jeg mener eller?
Det er lettere å gi videre klær jo større klærne er. De minste størrelsene sliter jeg litt med å gi fra meg. For babyene mine har jo hatt på seg de klærne! Åååå så søte de var i de klærne. Så små og nusselige. Jeg har faktisk fortsatt klær fra da eldstejenta var baby! Jeg husker at hun brukte dem som om det var i går! Jeg husker hvor de ble kjøpt eller hvem hun fikk de av, hvor vi var da hun hadde det på seg osv.
Jeg har fortsatt både endel jentebabyklær og guttebabyklær. Det stikker langt ned i eggstokkene å pakke det sammen og gi det bort.Sukk, denne tiden med småbarn er så himla slitsom og koselig. Så innihampen koselig også! Og slitsom.
Nå har jeg faktisk gitt videre en god del av tøyet. Har spart på favorittene og enkelte plagg. Jeg må liksom holde til bake noe. Men, det er en glede å gi det meste videre til min niese som snart får en sønn.
Og HVIS vi skulle ville ha et barn til, så ordner det seg nok med klær 🙂
Jeg har beholdt en kjole. Det er resultatet etter siste flytting. Jeg bor på 60 kvadrat uten lagringsplass. Jeg måtte bli hard. Så jeg støtter at du tar vare på det ene favorittplagget. Jeg har tenkt å få den satt inn i glass og ramme. En nydelig kjole, rosa ull i overdel og myk fløyel i skjørtet. *sukk*