Alle hadde sett frem til denne uken. Vi skulle reise til Hamar og Åsmarka. Vi skulle sove på hytta til bestemor, bade i Mjøsa, besøke pappaens hjemtrakter.
Det var bare det at det har allerede vært to uker sommerferie, pluss en uke før det da mannen har jobbet ekstra mye, noe som betyr trippelt opp for meg.
Han tenkte nok at nå skulle det bli koselig at vi fikk litt tid sammen. Og det skulle egentlig det. Jeg hadde også gledet meg. Faktisk.
Det var bare det at med intense to/tre uker lengtet jeg etter litt egentid.
Mannen var en uke i New York i januar, og skal dit igjen i oktober. Han trenger ikke engang spørre meg om det går greit eller om jeg fikser opp her hjemme. Selvfølgelig gjør jeg det.
Men, jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har også behov til å friskne opp hodet litt.
Så da tenkte jeg: Hva med at han tok med barna alene på denne turen?
Det falt absolutt ikke i god jord. Ikke med en gang. Det skjønner jeg jo, for det var jo absolutt ikke det som var forespeilet. Men jeg la frem hvor sliten jeg var, hvor frustrerende det var med all støyen rundt meg hele tiden, hvor slitsomt det var med all ammingen og at jeg faktisk aldri hadde hatt noen som helst form for husmorferie annet enn de gangene jeg ligger på barselavdelingen med en nyfødt baby. Det høres jo komisk ut, men det er jo sånn det er.
Så da ble turen vi skulle på sammen endret til at pappaen drar med de 5 yngste og jeg blir her alene med minstemann. De to eldste er på et annet arrangement hele denne uken. Det blir bare jeg og Levi hjemme.
Jeg har et ønske om å få gjort mye. Men først av alt, skal jeg bare ha ro rundt meg og lade opp for resten av sommeren.
Disse dagene gleder jeg meg til.
Jeg skal gå på butikken og bare kjøpe noen Fjorland-middager. Jeg skal se filmer og dokumentarer på netflix. Holder på å se en som heter «Shes beautiful when shes angry» eller noe sånt som handler om kvinnefrigjøringen. Veldig interessant. Har nettopp sett en som heter «The beginning of life» som handler som de viktige første årene av livet. Anbefales. Og dette skal jeg se på uten at noen roper «mammaaaaaa», eller at noen bråker eller løper rundt omkring. WOW, så uvirkelig dette skal bli!
Jeg skal også komme til bunns i vaskedunkene, strykehaugen. Jeg vil male trappa ferdig, jeg vil gå igjennom klær på loftet, jeg vil spille piano, lese artikler på pc-en, skrive på en bok jeg holder på med, gå tur med Levi, tapetsere soverommet etc.
Jeg vet at jeg ikke får gjort alt dette, men jeg skal uansett ha det helt fantastisk! Ingen får ringe meg, bortsett fra min venninne. Jeg ringer mannen og barna når det passer for meg.
Det verste av alt er at jeg egentlig har veldig dårlig samvittighet for å gjøre denne prioriteringen. Men jeg føler at jeg må. Jeg har aldri mulighet til noen dager alene ellers.
Ha en fin dag videre dere! Jeg logger av og går opp på loftet og rydder i klær, for nå sover Levi. Og, det er jo ingen her til å vekke ham nå, så jeg har forhåpninger om at han sover lenge. Jeg drar ut telefonkontakten og setter mobilen på lydløs!
nyt dagene, – gjengen kommer hjem til en mer uthvilt mamma <3
Ja det er sant. Og et ryddig hus 😀
Skjønner deg godt 🙂 jeg gjorde det samme i påskeferien i år, ble hjemme og tok vårrengjøring. Sto opp når jeg ville, ryddet når jeg ville, spiste når jeg ville, gikk ut og lunchet med venninne, la meg når jeg ville. Gjorde generelt det jeg ville, og hadde det stille og rolig rundt meg. Ingen musikk, ingen tv på dagtid, bare meg og de tre pusekattene. Jeg har to barn, men en jobb som innebærer kontakt med mennesker hver dag, og jeg elsker jobben min, men etter mange, lange, fulle dager, var jeg klar for Monikatid. Ungene hadde pappapåske, jeg hadde Monikapåske og mannen min hadde familiepåske med sine på hytta. Alle ble fornøyde 🙂
Man skal ikke være redd for å kreve egentid, det kommer alle tid gode til syvende og sist :)) kos deg du Linda :))
Takk 🙂 Ja, jeg skal bruke denne tiden godt, og mest av alt til oppladning 🙂
Mest ønske, ikke alltid gjøre, kos deg masse masse!