Jeg håper det går fort

Nå er et nytt skoleår godt igang, både med alle de som går på skole og de som har hjemmeskole her i huset. Jeg skal skrive et eget innlegg om hvordan jeg har gjort det med hjemmeskole i år.
Alle som går på skolen har hatt en positiv start. Vi har nå to på videregående, en som har begynt på en stor og helt nye ungdomskole, og en som har flyttet inn i et annet skolebygg i 2. trinn, og så de to som har hjemmeskole. Jeg er så fornøyd med å ha hjemmeskole med disse to dette året. Vi får se hva vi gjør neste år, vi tar ett år av gangen.

Vi har også to stk som er under skolealder, Mika på snart 4 og Levi på 15 mnd. Og alle vet vel at dette er veldig aktive aldre. Levi skal klatre opp overalt, og da mener jeg overalt! Dette blir et ganske så travelt år for meg, og når sant skal sies har jeg vært litt stressa i det siste.

Jeg har vært stresset fordi jeg ikke får gjort alt jeg har å gjøre. Amming, trilling, bæring og alt som har med småbarn å gjøre, tar veldig mye tid, og jeg skulle jo så gjerne sett at huset ble gjort rent mye mer nøye og oftere enn akkurat nå. Jeg får liksom som regel kun gjort det jeg MÅ gjøre. Heldigvis har jeg store barn som er flinke å hjelpe til ved behov, men jeg skulle så gjerne hatt litt mer fritid selv. Jeg har så lyst til å trene, men får ikke helt dreisen på det.

Her er de søte to minste barna våre, og dette er allerede flere måneder siden. Det er bra jeg fikk med meg det meste, for tiden går så fort.

Både jeg og mannen min begynner å se litt frem til tiden da de minste er blitt litt større. Samtidig vil vi tviholde på denne tiden så lenge og så godt vi kan. Det er jo så utrolig koselig med en 3-åring. Han er så skjønn, samtidig som han jo finner på ganske mye bøll. Han er en treåring i sitt ess. Det er også så herlig å se ham lære og vokse til på sin måte. Det er bare to år til han blir skolegutt, og tiden går så fort.
Levi krever mye av meg, og det skal bli litt godt at han blir litt eldre. Men, samtidig er det jo så deilig å ha en sånn liten kosegutt som er så ekstremt søt! Om morgenen hender det han våkner litt borte fra meg, utenfor dyna mi. Da setter han seg opp og håper jeg skal finne ham. Det er så deilig å kunne strekke ut armen min og dra han inn under dyna mi. Da får han pupp og er verdens lykkeligste lille gutt som jeg kan klemmer på og kose med.

Vår deilige lille Levi!

Vi ser frem til bleieslutt, at ingen babyer skriker, at ikke smågutter stikker av og man må ut å løpe etter dem, at det blir mindre søl, at man ikke må bruke to timer på legging, at vi kan se et helt program uten at noen våkner, og at vi får sove hele natten.
Samtidig er det masse vi virkelig elsker ved denne tiden med små barn, men det skal bli litt godt at tiden går videre. Vi må bare huske å kose oss med alt som er så fantastisk nå.

Jeg håper den slitsomme tiden som er nå går fort veldig sakte, hvis dere skjønner hva jeg mener.