Fra hjemmeskole og tilbake til skolen igjen

Nå er det et halvt år siden vi tok to av barna (Mia og Lilli) ut av skolen for å ha hjemmeskole. Det har vært både krevende og fint. Det har vært veldig spennende å gjøre våre egne erfaringer med hjemmeskole. Vi kom på tanken om at Mia skulle få ha en prøveuke på den gamle skolen sin. Altså, ikke den hun gikk på nå sist som vi tok henne ut fra, men den hun gikk på fra 1 til 3. trinn. Hun er i 6 trinn nå.
Hun selv ville veldig gjerne ha en prøveuke på den gamle skolen, noe hun har hatt denne uken. Det medfører at hun må stå opp kl 0630, og ta buss kl 07. Og jeg må innrømme jeg kanskje hadde mine tanker om hvordan det ville gå, men det har gått over all forventning. Jenta har sprettet opp og blitt klar i rekordtid.
Hun har hatt en veldig fin uke, med gjensyn av gamle venner og har også fått blitt kjent med noen nye. Etter hennes eget ønske, skal hun altså begynne der på mandag allerede. Vi støtter henne selvfølgelig i det. Jeg tror det blir kjempebra for henne.

Mia begynner her igjen.

Vi er godt kjent med denne skolen ettersom vi hadde barn der i 5 år tidligere (for 2 år siden). Den er ikke så stor, og det tror jeg passer Mia veldig bra.

Lilli fortsetter med hjemmeskole. Vi har det kjempekoselig, og hun har hatt veldig stor fremgang, spesielt i engelsk. Jeg må si at hjemmeskole er utrolig effektivt.
Jeg kan innrømme at det kan være litt vanskelig med to småbrødre hjemme (som dere kunne se i min episode av «Kjære mamma»).
Men, jeg kjenner flere som har hjemmeskole med flere barn og i tillegg har småbarn hjemme, og alle sier at det går seg til, man finner tidspunkter og det går. Og det er det jeg erfarer også.

Hvor lenge Lilli skal ha hjemmeskole, vet vi ikke. Vi tar ett år av gangen. Vi vet heller ikke hva vi gjør med småguttene, om de skal få ha hjemmeskole når den tiden kommer. Det er jo en god stund til ennå, og de skal få bli med på litt av hvert her hjemme. Jeg elsker å ha dem hjemme med meg.

Lilli skal forresten delta i undervisning i faget «Kunst og håndverk» på skolen. Dette er et fag hun elsker. Da får hun også dekket litt sosiale behov og holdt kontakten. Hun er ellers sosial når hun ønsker det og har god kontakt med jentene i klassen. Hun blir alltid invitert i bursdager og var i bursdag senest i dag og hadde det kjempegøy med de andre jentene.

Jeg vil absolutt anbefale andre å teste ut hjemmeundervisning. Hvis barnet ditt ikke vil på skolen, hvis barnet ditt har ofte vondt i hodet, i magen, ikke vil stå opp. Tenk etter om det kan være en grunn til det.
Jeg vil også anbefale foreldre å stå opp for barna sine når det gjelder leksemengde. Hvis du ser at det blir for mye, barnet får ikke nok fritid, barnet griner jeg gjennom leksene, du må krangle med barnet ditt for å få gjennomført en lekse som kanskje hadde tatt bare 15 min. Si ifra til læreren at sånn vil ikke dere ha det hjemme. Hjemme må barnet få slappe av.
Jeg sier ikke at man alltid skal droppe leksene, men følg med på mengde og hva slags lekser. Hvis det f.eks. er en lang tekst i samfunnsfag som skal leses og spørsmål som skal besvares og barnet nesten ikke makter å sette igang, så les leksen høyt og samtal om det. Hvis nødvendig skriv – ned svarene dere snakker om, for det er tross alt viktigere at barnet har fått gjennomgå stoffet enn å ikke ha gjort det i det hele tatt.
De gangene det er for mye, så ta litt av byrden ved å effektivt undervise barnet ditt selv (da tenker jeg på lekser akkurat nå). Det tar mye kortere tid OG barnet får med seg ting, enn at barne alene må dra seg gjennom stoffet og bare få det i vrangstrupen.

På en annen side, så må foreldre også si ifra hvis leksene ikke gir nok utfordring, da kan man be om mer lekser, eller hjelpe barnet til å utforske andre interesser. De fleste barn gjør egentlig det av seg selv. Det har jeg iallefall sett med mine. Barn er naturlig nysgjerrige, og hvis man bare følger med er det enkelt å legge tilrette for utvikling.