Denne uken gjorde jeg det. En ting som jeg har tenkt på lenge. En ting som jeg har gjort før, men som ikke har funket etter en stund av ulike grunner. Men nå, nå bare måtte det skje. Jeg tenkte litt på hvor lykkelig jeg er, og kom fram til at jeg er jo veldig lykkelig. Det er bare en ting som er ganske så irriterende. Og det er det at alle andre i huset her får trent, bare ikke jeg. Fordi jeg er sjåfør, fordi jeg må så mye forskjellig, fordi jeg ikke har tid. Og jeg må innrømme at dette tærer litt på meg.
Jeg får jo gått litt på tredemølla vi har her hjemme, men det blir aldri sånn skikkelig greie på det. Jeg har også prøvd å få til å trene her hjemme, uten å få helt dreisen på det.
Det koster jo litt å være medlem på treningssenter. Og jeg kan ikke være medlem på hvilket som helst treningssenter heller, for jeg trenger barnepass når jeg trener. Og da, når jeg fikk melding fra Spenst med tilbud til alle tidligere medlemer, så slo jeg til.
Jeg tenkte som så at jeg også MÅ få trene, og det i døgnets våkne timer, altså ikke etter at barna er i seng og huset er stille, for da er jeg også sliten!
Vi må få til å prioritere det både økonomisk, og ikke minst tidsmessig.
Jeg har også holdt litt tilbake fordi jeg føler meg ikke akkurat så veldreid nå. Men nå tenkte jeg at «herlighet, samma det vel, jeg er da ikke så avvikende i kroppsfasong at jeg ikke kan vise meg på et treningssenter!».
Jeg kan vel bare ha så stor mage jeg bare vil, jeg har født 8 barn, så det er ikke noe stress.
Så, jeg rett og slett (unnskyld utrykket) dreit i alle mine hemninger og grunner til at jeg ikke har gjort det tidligere, og bare troppet opp på Spenst med 5 barn og meldte meg inn.
Første gangen, altså på tirsdag, gikk jeg bare på tredemølla i en time. Det var så deilig, for på øret hadde jeg «Hold on to your kids» på lydbok. Hvor ofte får jeg tid til å lytte sååå lenge til en lydbok!?? Aldri! Det er forresten en bok som alle foreldre bør lese! Jeg skal prøve å få skrevet litt mer om den etterhvert.
I dag, kom jeg i god tid til en «Sh`bam»- time. En dansetime som er ganske kul. Jeg rakk å ta en runde med styrke på overkroppen før timen. Jeg så ganske teit ut og jeg fikk ikke til alt. Jeg er ikke så rask og lett som jeg var før, men jeg hang med å godt jeg kan, og tenkte at «dette fortjener jeg, jeg fortjener å ha det så gøy og å bli såååå sliten»! Litt småukomfortabelt var det å vrikke på kroppen, men det var veldig morsomt. Jeg fikk litt vondt i knærne, så jeg tok det litt roligere etterhvert. Det føles som om treningen er veldig godt for den vonde skulderen min.
Det er skikkelig avslapning for meg å trene på Spenst. Ikke det at jeg ikke blir sliten, men jeg får samtidig gjort noe for bare meg, uten å bli avbrutt. Jeg kan ikke få beskrevet hvor godt det er. Og det er ganske avslappende 🙂
Barna koser seg veldig i aktivitetsparken og er nesten mer svette enn meg når jeg henter dem. De er godt kjent der, for jeg har trent på Spenst tidligere, men Levi er nykommer der. Jeg synes de unge jentene som jobber der er flinke, men det er også veldig fint å vite at hans eldre søsken er der og kan leke og kose med han så han føler seg trygg. Det hjelper veldig for min del.
Her er Eskil fra forrige runde på Spenst, nå er han litt større.
Her er Mika da han var omtrent like gammel som Levi er nå. Så liten han var, og nå løper han rundt. Nå er det Levi som er liten.
Mine ambisjoner om treningen nå, er at det skal være noe jeg gjør for meg selv, og jeg skal ha det morsomt. Og bonusen er at jeg skal bli i mye bedre form. Jeg starter rett og slett helt på scratch. Jeg har gått opp så mye i vekt, og nå må den reverseres, og da må man kaste mange hemninger langt vekk.
Nå er det på tide med Linda-tid!
Den drakten som Mika har på seg på det bildet over her, har faktisk alle barna brukt. Vi kaller den for «bjørnedrakta». De lappene på knærne er så slitt at de har jeg tatt av nå. Nå er det Levi sin tur til å ha den. Dette er nok et plagg jeg kan ramme inn når vi er ferdige med å få barn 🙂
