Økonomien i en stor familie

Det er utrolig viktig å ha en viss oversikt over hva pengene går til. Det er også viktig å ha en viss enighet om hva pengene skal gå til.
Vi har funnet ut at det er nødvendig å ha finansmøter jevnlig, gjerne hver uke.

Det vi da tar opp er alt som har med økonomi å gjøre.
Hvem trenger ny mobil (først).
Kan vi endre på telefonabbonnementer for å gjøre det billigere?
Har vi husket å søke op stipend til de som går på videregående?
Hvordan står det til med matbudjettet, hvor mye brukte vi på mat sist måned?
Er det mulig å gjøre noen justeringer?
Har vi satt av nok penger til kommende bilservice?

I nettbanken er det en knapp som heter «Hva går pengene til» eller noe sånt, og når vi trykkker på den kommer det veldig tydelig opp hvor mye som går til mat, forsikringer, klær osv. Vi kan huke av for både hans og min konto, sånn at vi får hele totalen.

Vi har mange ulike kontoer. Èn for kommunale avgifter, Èn for bildrift, èn for strøm osv.
For å ha nok til bilservicer på de to bilene våre, må 1000 kr gå til bilkontoen i måneden. Dette er ikke for drivstoff, men til service og reprasjon. Da har vi penger når tiden kommer, og får ikke så store overraskelser.

Dette bør man gjøre med alle utgifter man vet kommer.
Det også lurt å ha en buffer-konto til litt mer uforutsette ting som en vaskemaskin som går i stykker eller sånt. For det kan jo selvfølgelig skje hos alle. Man planlegger jo ikke når sånt skal gå i stykker.

Vi har også en viss sum til sparing i måneden. Og vi legger planer for hvor fort vi kan betale et lån. Kan vi f.eks. nedbetale billånet litt fortere?

Vi har en fast sum penger i måneden, og den må strekke til våre behov. Det betyr at vi må ha oversikten.

Det var veldig morsomt å se at vi i forrige måned (september) hadde brukt 11000 kroner og noe på mat. Det er jo bare litt mer en 1000 kr pr person i husholdningen vår! Nå spiser jo ikke lille Levi på 1,5 år like mye som de største selvfølgelig, så det er jo bare et snitt. Et snitt som jeg skal prøve å overholde. Kan vi klare å ligge på 10 000 kr i måneden? Jeg mener det er mulig. Hvordan hadde det sett ut hvis vi ikke kjøper NOE godis en hel måned f.eks?
Alle monner drar. Man sparer mye på å ha med matpakke hjemmefra, kontra å kjøpe fra kantine hver dag. For oss som har barn på videregående er nok dette mer aktuelt. En gang i blant er det ok å kunne kjkøpe noe i kantina også, men ikke på fast basis, med mindre de tjener egne penger, – da kan de jo det.

Jeg har ikke tatt meg tid til å ta vare på alle kvitteringer for å se på hver minste lille ting vi handler.
Vi handler billige alternativer der vi synes de holder mål. F.eks. synes vi at de billige tacoproduktene fra Rema 1000 er veldig bra, og de koster  mye mindre enn Santa Maria.

Holde et lavt forbruk: Å holde et lavt forbruk er veldig besparende, og vi slår gjerne til når det er tilbud på varer som vi bruker jevnlig.

Mat:
De fleste middagene vi har er under 100 kr. Av og til rundt 50 kr. Og ja, for 10 personer. Jeg synes middag for 300 kr, når vi har det, er veldig dyrt. Jeg sier til barna at vi kan ikke ha festmiddager hver dag, av og til må det bli noe enkelt og billig. I ukedagene har vi som regel alltid veldig rimelige middager, og som regel kjøttfrie. F.eks. grønnsakssuppe, lapsskaus, spaghetti, tomatsuppe, andre supper, burritos med pasta og grønnsaker, taco, risotto, pølser (det hadde vi i dag, og sånt kan skje når jeg ikke har planlagt så godt), grateng, pannekaker for å nevne noe.

For å få holde matbudsjette lavt, prøver vi å kaste så lite mat som mulig. Brød som er blitt tørt, kan fint brukes til å lage ostesmørbrød i ovnen eller man kan putte de i brødristeren.
Man kan også spise mindre mat. Ofte forsyner man seg jo en gang til fordi det er godt.

Med mindre man ikke trenger en helt spesiell sjampoo, så er «soft style» sjampoen fra Rema 1000 helt grei. Den er også kåret til «Best i test», og det holder for meg. Shampoo er en forbruksvare og det går mye av det, og denne sjampoen er mye mye billigere enn andre sjampoer. Vi kjøper litt forskjellig, men jeg synes denne er mer enn bra nok.

Vi kjøper altså ikke utelukkende det som er billigst. Det er ikke alltid vi synes billigvariantene holder mål. Det må man bare finne ut av selv. Men mange ganger synes vi at de dyre merkene er unødvendig dyre og ikke spesielt bedre enn billige varianter.

Møbler:
Vi kjøper nesten aldri nye møbler. Vi sjekker først om vi kan finne noe på finn.no enten gratis eller billig. Vi er ikke så nøye på at alt skal se så fint og flott ut. Vi er nok mer opptatt av at det skal holde og tåle barn. Vi har faktisk aldri kjøpt et spisebord. Alle bordene vi har hatt, har vi fått. Utrolig nok! Og det har vært bra nok for oss. Nå begynner det bordet vi har nå å bli ganske slitt, så jeg tenker å kjøpe en duk 🙂
Vi har ikke like stoler rundt bordet, men det ville jeg ikke ha heller. En gang, da vi flyttet inn her for 9 år siden, kjøpte vi faktisk 8 like spisestuestoler på IKEA. Men de er forlengst kastet da de ikke var i god nok kvalitet for vår bruk. Haha, det høres jo ut som om vi ikke er forsiktige i det hele tatt, men det er bare sånn det blir med mange småbarn. Jeg fant ut at vi ikke ville ha spisestoler med stoff på (som de hadde), for det er ikke til å unngå at de blir sølt på. Så jeg fant noen fine solide fine slitte stoler gratis på finn. De er jeg sååå fornøyd med. Jeg har tanker om å male dem etterhvert. Det er ikke så  nøye om ikke alle stoler er like. Vi har 5 like stoler, to tripp-trapp-stoler og en benk for to som vi kaller for «kjærstebenken» og gjett hvem som sitter på den? Jo, mannen og jeg såklart 🙂

Når vi trenger noe nytt, ser jeg rundt i huset om det er noe som med fordel kan få en ny funksjon.
Vi handler gjerne brukt. Loppemarked kan by på fine funn! Men jeg vil ha ting jeg synes er fine. Det er ikke sånn at vi MÅ handle brukt, men jeg synes heller ikke noe om å handle altfor dyre møbler. Jeg synes det er litt bortkastet. Jeg kan godt betale rundt 10 000 for en ny sofa, men hadde aldri kjøpt en til over 20 000. Man kan jo få sofaer til 50 000 også, men det kommer ikke inn her i huset.

Klær:
Til de minste barna arver vi det meste av tøyet faktisk. De store arver vi nesten ingenting til, men de har også gjerne en bestemt mening når det gjelder klær. De kan ikke få alt de vil av klær, og i allefall ikke det dyreste som finnes. Men av og til prioriteres det en dyr jakke, og litt dyre sko, mens bukser og gensere gjerne kan kjøpes mye rimeligere. En dyr jakke er en jakke til 1300 kr. Det går igjennom, men en til 2000 hadde ikke gått. Det ar altfor dyrt for oss. Når det gjelder jakker, så kan jo de gå i arv til andre søsken, så da er det ikke så dyrt uansett, og den brukes jo hver dag omtrent.

Det går på prioriteringer hele veien. Vi pleier å si at vi har råd til det vi vil ha, vi må bare prioritere det.

Det er koselig å ha finansmøte sammen, og helt nødvendig 🙂