Barna betaler prisen for likestillingen, gi borgerlønn istedenfor

For litt siden så jeg på en dokumentar på Netflix  som heter «She`s beautiful when she´s angry». Den handler om kvinnefrigjøringen. Jeg er helt enig i at den måtte komme. Det er ikke rart at kvinnene reagerte og protesterte på hvordan ting var, nemlig at mennene skulle få jobbe og tjene penger mens de selv ble forhindret pga. barn. Noe så surt! Å bli forhindret og holdt tilbake fordi man er kvinne er undertrykkende.

Dermed kjempet de frem sin rett til å jobbe ved at barnehagene gjorde sitt inntog. Barnepass ble satt i system slik at de kvinnene som ville jobbe å tjene penger ikke skulle bli hindret i det. Kvinnene skulle ikke bli hindret i noe, akkurat slik som mennene. Jeg er helt enig i den tankegangen. MEN, det slo meg da jeg så denne dokumentaren at det de kanskje heller skulle kjempet frem, eller i tillegg, var lønn til kvinnene også. Lønn for den jobben de gjorde med husstell og barnepass (ja, av egne barn). Lønn for den jobben som primært ble utført av DEM, fordi de var kvinner som fødte barn. Kvinner ammer og blir barnets primære omsorgsperson. DETTE skulle de krevd lønn for. Dette skulle de ikke bli heftet (straffet) for i form av å ikke kunne ha lønnsarbeid og å være økonomisk uavhengige.

Den gangen var det lite kunnskap om tilknytning og stresshormoner  hos småbarn som tidlig adskilles fra sine omsorgspersoner store deler av dagen fra de er ett år. Men nå, nå vet vi det. Det finnes mye forskning på dette området.
Det er fortatt vi kvinner som føder barn, som ammer og som oftest blir barnets første omsorgspersoner. Det er fortsatt vi kvinner, som taper inntekt, og som taper status hvis vi velger å fortsatt gjøre denne jobben selv. Vi er litt dumme hvis vi frivillig velger å gjøre denne jobben selv. Den jobben som tidligere mange gikk på skole for å lære seg ferdigheter til, husmorskolen. Den skolen finnes ikke lenger. Husmødre er gått ut på dato.

Det som ikke er gått ut på dato, er omsorg, tilknytning, morsrollen – det å få barn. Kvinner som velger å være hjemme med barna gjør ikke det fordi de ønsker mindre penger eller mindre status. Det er bare et resultat som kommer med det, dessverre. De gjør det pga den indre stemmen som forteller dem at deres rolle som mor er enestående og at barnet trenger dem. Det å ta seg av sine egne barn er noe av det mest naturlige som er.

Man oppnår ikke likestilling ved å ignorere behovet for tilknytning.
Jeg synes ikke kvinnene vinner likestillingskampen så lenge barna taper på at kvinnene får det mer likt som mennene. Man må se kvinner og barn mer under ett i flere sammenhenger.
Noen må faktisk ta vare på de små barna og jeg er overbevist om at foreldrene er de beste til å gjøre det. Foreldrenes rolle i spesielt de første årene er uvurderlig.

Mammalønn, borgerlønn eller utvidet kontantstøtte kan redusere fattigdom, skape likestilling, og trolig redusere aborttallet samt heve verdifølelsen hos enkeltmennesker.
Ideen om Mammalønn er veldig fjærn for meg, men egentlig er det ikke en dum idè når man tenker på alt som kan oppnås.
Les DETTE innlegget på «Maddam bloggkollektiv» for å prøve å forstå ideen med borgerlønn. Det er et veldig bra innlegg.
Uansett system og ordninger, penger eller ei, så synes jeg det er på tide at morsrollen og behovet for tilknytning blir tatt skikkelig på alvor!

Jeg håper at tiden kommer der det blir mer vanlig å være hjemme med barna sine. En tid der flere barn kan ha rolige morgener og ha sin mamma eller pappa tilgjengelig for kos og opplæring av verdier og kjærlighetsformidling gjennom dagen. Tilknytning. Dette burde vårt rike land prioritere. For barna, for mammaene, pappaene og for samfunnet.